Barneoppdragelse før og nå

Denne artikkelen gir oss et lite innblikk i hvordan vi har oppdratt barna våre fra etterkrigstiden, og frem til i dag. Endringer fra stram disiplin, til bortimot fri oppdragelse. Artikkelen gir oss en liten prøvesmak fra boken:om barnet.
Nå har ikke jeg lest boken, men når jeg leste artikkelen, så smilte jeg godt for meg selv i beskrivelsen av 70 og 80 tallet. Han er uten tvil inne på noe. Det har åpenbart vert en utvikling fra den gangen og til i dag. Om utviklingen har gått mot det bedre, kan nok helt sikkert diskuteres. Vi har utvilsomt godt mot mere medvirkning for barna. Har barna i så fall forutsetning til å ta avgjørelser som vi forventer at de skal gjøre? Og vil de egentlig ta disse dagligdagse avgjørelsene? 


I et femtitallshjem som dette, sa foreldre: «Du skal spise fisken din». 
I dag sier foreldre: «Spiser du fisk i dag, kan du få pizza i morgen».


Dette utsagnet kommer fra den siterte artikkelen ovenfor. Det sier igrunn veldig mye om endringene som har vert i dette tidsrommet. Jeg tror faktisk at vi lar barna forhandle for mye med oss foreldre. Vi har dratt medbestemmelse litt vel langt. Hvordan ender dette viss barna skal forhandle om alt de skal være med på i løpet av en dag? Viss vi drar dette over i klasserommet. Hvor lang tid brukes da på å forhandle om dagens gjøremål? En tredje klasse som skal forhandle om hvilken aktivitet de skal ha i gymmen, kan nok prestere å bruke halve timen på å mase seg til å få sparke fotball, eller å gå en tur i skogen. Mens den egentlige planen til læreren var at de skulle springe 60m. Nå setter jeg bevisst dette på spissen, for å poengtere hvor vi har havnet i dag. Jeg tror barna/de unge, vil ha tidlige grenser, og en forutsigbarhet, der de til en hver tid skal være med på å bestemme alt mulig. At de rett og slett kan få tid til å være barn, uten å måtte bestemme alt mulig. At de egentlig synes det er ok å få fisk til middag, og at de må være inne til kl 20:00 på en ukedag. At det faktisk er trygt å godt for de å få være barn uten å måtte forhandle. 

Cloud computing

I den senere tid har det vert en utvikling der nettbaserte løsninger har tatt over en del oppgaver som tidligere krevde store og tunge programmer. Og hva er så cloud computing? Det er et utrykk for å definere at det meste blir flyttet over på nettbaserte løsninger. Slik som Google Documents, picasa og dropbox. Og sikkert mange andre... Denne utviklingen har ført til at det ikke kreves så mye av det utstyret som brukes lokalt. Du trenger i praksis kun en oppdatert nettleser. Hvilken plattform du bruker (Mac, Windows eller Linux) har i praksis ikke så mye å bety.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har opplevd at elever ikke kan arbeide med en gitt oppgave fordi de mangler riktig software eller at filen er borte, slettet eller at pc`n har kræsja. Med nettbaserte løsninger vil et slikt problem være en saga blått.

Så hva er bakdelen med "cloud computing"...?  Egentlig ikke så mange, men du er avhengig av å være oppkoblet på nettet for at systemet skal virke. Du er altså avhengig av at infrastrukturen på skolen virker hele tiden. Dersom infrastrukturen er dårlig eller ustabil, vil ikke dette systemet virke særlig godt.

Skal man spå inn i fremtiden, så går utviklingen i retning av mere bruk av "skyene". Jeg ser store muligheter skolen kan utnytte her. Men det krever også at skolen har en infrastruktur som virker. På vår skole bruker vi mange nettbaserte løsninger som verktøy til daglig. Ikke alle er like raske funksjonelle som de burde. skolearena er et eksempel på dette. Et stort og tregt system for å føre fravær i tillegg til en del andre administrative oppgaver. Det er ikke mange som bruker det på den måten det er tenkt fordi det har blitt en "tidstyv". Hvorfor ikke lage en enkel "app" for føring av fravær? Blir for dumt å gå rundt med papir og blyant og føre inn i ettertid.

Andre kommersielle aktører som Google imponerer meg langt mere når det gjelder "cloud computing". Her har skolen store muligheter til å bruke et godt utviklet system. Jeg vil tør å påstå at de har det aller meste som skal til for å gi eleven god digital kompetanse. Siden vi snakker om en kommersiell aktør, så finnes det også her en del momenter man må ta høyde for. Som for eksempel: Hva er lurt å dele med andre? Hvordan forholde seg til reklamen?

For å konkludere: Så mener jeg at Cloud computing i skolen byr på mange stor muligheter, så fremt at infrastrukturen fungerer som den skal.

Digital danning

LK06 gir retningslinjer for bruk av digitale verkty i skulen. Søby, Erstad, Krumsvik
og Baltzersen definerer omgrepet digital kompetanse.
Er det skilnad i definisjonane deira, eller seier dei ein og same ting på ulike
måtar?
Kva meiner du omgrepet digital kompetanse må romme?


Det er nok et stort behov for å sette ord på hva som ligger bak uttrykket digital kompetanse. Akkurat for å presisere hva som blir forventet at man skal ha av kunnskap, og hva man skal kunne videreformidle til eleven. Det er fort gjort å bruke mange vanskelige ord på noe som igjen kan bli både tolket og feiltolket. Disse sier omtrent akkurat det samme, bare med litt forskjellige vinklinger og ord.

Uansett kor mange vanskelige ord og uttrykk man setter på dette, så kan man koke det ned til at vi som lærere skal gi eleven ei god digital danning. Og hva er nå det? :-)
Pc`n er i dag en vesentlig del av livet til de unge (og for så vidt "dei litt eldre unge"). Det er mange feller å gå i den digitale verden. Vi kan for eksempel nevne publisering av bilder ukritisk. Hva er fornuftig å dele med omverden av personlige opplysninger. Det skuler seg mange farer der ute. Akkurat som det er andre farer som lurer for de unge der ute i den store verden. Den 5. grunnleggende ferdigheten pålegger oss å integrere dette (LK06). Den skal ligge i verktøykassen vår som et verktøy som skal integreres som en naturlig del av de fagene som alt er i skolen. Vi har altså fått et nytt verktøy i verktøykassen vår som vi må lære oss å bruke. For så å lære elevene å bruke dette verktøyet. Det er i så måte likestilt med det å lese og skrive. I seg selv sier det at det er et meget tungtveiende mål. Personlig ser jeg at det blir veldig vanskelig å konkretisere dette. Vertfall hvor store krav som skal stilles på de forskjellige nivåene.
Tema jeg ser for meg må være med er: Lyd, bilde, tekstbehandling, regneark, sosialweb, presentasjoner og ikke minst en viss grunnleggende "systemforståelse" for hvordan en datamaskin og infrastrukturen rundt virker. Per i dag er det nok sosialweb som byr på den største utfordringen. Rett og slett fordi gapet mellom skole og fritid er så stort. Mange skoler tar avstand fra å ha noe med det å gjøre. Hvordan skal skolen da kunne lære dagens unge til å ferdes trygt på slike nettsted da?

Er læreren flaskehalsen?

Digital kompetanse er ferdigheter,
kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale
medier for læring og mestring i
kunnskapssamfunnet.
http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf

Kjenner meg ikke helt igjen i virkelighets beskrivelsene i denne rapporten. Kan nok være fordi den er fra 2005. Men den belyser mange viktige punkt. Selve definisjonen som jeg innleder dette innlegget med, oppsummerer igrunn det hele godt. Sitatet er for ordens skyld tatt fra denne ITU rapporten.


Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen
styringsdokumentene krever?


Så vil nok svaret på hvorfor det er slik variere litt etter hvem man spør, og på hvilket årstrinn. I den videregående skolen som jeg har erfaring fra, så er vi kommet meget langt. Vertfall er situasjonen slik på vår skole. Men det har vert en lang vei å gå.
Artikkelen fra Nrk, som er fra 2009. Belyser også dette. Det blir påstått at Videregående skole ligger langt forran i bruken av "IKT". Noe som også stemmer med mitt inntrykk. Det virker som at det største problemet ligger i barne og ungdomskolen. Hva er så årsaken til dette? Og er lærerne den største flaskehalsen? Og hvorfor er situasjonen så mye bedre i den videregående skolen? Slik jeg ser det så må man se på hva som har vert forskjellen i utviklingen. Her skjedde den største endringen med LK06, der det ble innført at alle elevene skulle ha egen bærbar pc. En prosess som ikke akkurat gikk smertefritt for seg, men vi har jaggu kommet langt! Største erfaringen den gangen var faktisk infrastrukturen. Det ble satset mye penger på pc til alle, men ingen hadde tenkt på hva de skulle brukes til. Hos oss var ikke lærerne flaskehalsen. De aller fleste synes det var spennende og interessant å jobbe med pc`n som et verktøy. Noe det har vert god kultur for siden den gangen. Men dersom man skal dra det ut fra den videregående skolen, eller over på andre fag-retninger enn elektro, så er nok virkeligheten en annen. Her er nok læreren den største flaskehalsen eller bremseklossen om du vil. Så kan man lese side opp og side ned med rapporter og meningsytringer. Jeg tror ikke lærerne på barne og ungdomsskole trinnet er noe dårligere enn på videregående. De har bare ikke fått de samme mulighetene som det vi har fått. De sliter fortsatt med de problemene vi hadde før LK06.  Man trenger da ikke å være rakettforsker for å skjønne at terskelen for en lærer i barne og ungdomskolen å ta i bruk data i undervisningen er høy. Spesielt viss vedkommende lærer også er noe utrygg på å bruke data i undervisningen. Her må det inn en liten Ole Brum: Jatakk begge deler. Kompetansen til læreren må opp, og skolene må få på plass en god nok infrastruktur. Det nytter ikke å ha skap med bærbare pcèr som må draes rundt fra rom til rom, eller datarom med mer eller mindre utrangerte datamaskiner, og en nettilgang (båndbredde) som er mindre enn en normal husstand har.
Så hvordan kommer man videre? Er lærerne virkelig den største  flaskehalsen?
Jeg mener de må se på hvordan de gjennomførte innføringen av bærbare pcèr i den videregående skolen, og lære av de feilene som ble gjort der. I tillegg til at man må øke kunnskapen til lærerne samtidig.

Facebook i skolen

Før du leser videre kan du med fordel lese denne artikkelen til Nrk. Den er enda et friskt pust i debatten om sosiale medier i skolen. Det skorter heller ikke på friske pust i kommentarfeltet under artikkelen. En god del av de er nok fra lærere som føler at de har blitt tråkket litt på tærne. Som vanlig så blir mange av innleggene litt for usaklige, og bærer preg av mangel på kunnskap om hverdagen i Norsk skole. Selv om Arne Krokan, etter min mening setter ting litt på spissen, så har han mange gode poeng. (Godt mulig han setter ting på spissen for å få frem poengene).
Om Facebook skal være "obligatorisk" i skolen, er muligens en helt annen diskusjon. Uansett hvordan vi snur og vender på det, så trenger lærerne i skolen å vite hva det er. Det vil si å kjenne til de mulighetene som finnes. Da tenker jeg på både bruk og misbruk. Digital mobbing blir bare mere og mere vanlig. Jeg tror at mye av løsningen her ligger i kunnskap. Dersom vi gir elevene god digital danning på skolen, så vil vi kunne stå bedre rustet i denne kampen.

De aller fleste som har bastante negative meninger om Facebook og andre sosiale medier, er vanligvis ikke en del av et slikt nettverk. Vi må faktisk følge med på hva som foregår i den digitale hverdagen til elevene. Samtidig kan vi ta det enda lenger. Vi kan utnytte de mulighetene internett og sosiale medier gir oss.

Sosiale medier i skolen

Kom over denne artikkelen i Teknofil. Må si at han har mange gode poenger da. Jeg tror mange barn og unge trenger en digital oppdragelse. Mange har en altfor ukritisk holdning til hva som blir publisert på FB. Uansett hvordan vi snur og vender på det, så har sosiale medier kommet for å bli. Det er også noe de aller fleste er nødt til å forholde seg til. Skolen kan ikke stå på sidelinjen å se på at den digitale utviklingen går forbi. Hvordan det skal gjøres, tenker jeg er en større debatt. Nå er det for så vidt åpninger i dagens læreplaner for å implementere sosiale medier. Problemet ligger nok mere på at kunnskapen ute hos lærerne som jobber i skolen er for dårlig. Jeg vil tør å påstå at det er mange som blir rundlurt av sine elever i klasserommet. 


http://www.teknofil.no/artikler/vil_ha_facebook_som_fag_paa_barneskolen/93035

Lærernes digitale skoledag

Artikkelen til Kjell Atle Halvorsen, som er førstelektor ved NTNU (program for lærerutdanning, hadde en kronikk i Adressa 15.12.2010. http://www.adressa.no/meninger/article1563958.ece
Den hadde tittelen: "lærerne prater og elevene surfer". Du kan nå med fordel lese denne artikkelen før du fortsetter å lese mitt innlegg.
Jeg har nå jobbet i videregående skole siden 2001. Siden den gangen har det vert en gedigen utvikling i skolen. Fra at vi den gangen hadde egne datarom med stasjonære maskiner, som hadde timeplanfestet bruk, eller de kunne bookes til de timene man trengte rommet. Den gangen hadde vi en ADSL linje som var mindre enn det vi i dag har hjemme. Unødvendig å fortelle at dette ble problematisk. Kort sagt mange lærere som var veldig frustrerte over situasjonen.
Hopper vi nå frem til da kunnskapsløftet ble innført, så kom også elev-pc`n inn i skolen. Og selvfølgelig en pc til hver av lærerne. Da uten at ADSL linjen ble nevneverdig oppgradert. Det ble et mareritt år innen IKT bruk på vår skole. Selvfølgelig skulle alle bruke Fronter og alt av fravær skulle føres direkte via nettet (Først Fronter, så Skolearena).
I dag er situasjonen litt annen. Alle har pc, og vi har en upåklagelig nettilgang. Nettverket på skolen er godt dimensjonert med fiberoptiske kabler både internt og ut i den store verden. Er alt fryd og gammen? Nei, det er da ikke det. Skolen har fått andre problemer. Mange har utpekt Facebook til den store synderen. Nå er det utvilsomt en "tidstyv" i klasserommet. Men er det egentlig hovedproblemet? Mange har siste årene gått inn for å stenge ute Facebook fra skolens nettverk. Teknisk sett en enkel sak, men løser det noe som helst? "Alle" har mobiler med internett tilkobling, og det går sport i å komme seg forbi sperringene via andre proxyservere, som i neste omgang drar mye annen dritt inn i nettet på skolen.
Det er her denne artikkelen til Kjell Atle Halvorsen har mange sannhetens ord i seg. Stikkordet er kunnskap. Mange lærere har meget dårlig kunnskap om bruk av IKT i skolen. Det er på mange måter en skandale at det ikke er bedre prioritert i lærerutdanningen. DKL burde være en obligatorisk del av lærerutdanningen, i steden for "valgfag" og ekstrautdanning for spesielt interesserte. -Slike som meg... Lærerne må ta tilbake den digitale makten i klasserommet!! For å oppnå dette må de øke sin kunnskap. Denne kunnskapen må settes i system, for å kunne øke lærerens digitale ferdigheter. I mange tilfeller blir lærere lurt trill rundt i den digitale verden. På vår skole har vi på mange måter kommet langt i denne prosessen, men det er takket være at de fleste lærere (på vår avdeling) har hatt en genuin interesse for å få dette til, og ikke en systematisk opplæring fra skolens side. Enkelte avdelinger henger nok litt etter i dette arbeidet. (Uten at jeg har spesielt stor dekning for en slik påstand)
Skal lærerne ta tilbake den digitale makten i klasserommet, så må de ha kunnskap. Kunnskap = Makt.

Skolekultur

"Kultur gir rammene - mulighetene, men også begrensningene - for pedagogisk arbeid." (Grøterud, M. og Nilsen, B. S (2001): 184). En kultur kan være utviklingsorientert, men den kan også vise motstand til endring. Om den generelle oppfatningen på en skole er at "det som fungerer greit, trenger vi ikke forandre på", vil det være vanskelig å komme med nye forslag til hvordan vi kan utvikle oss. Derimot vil det være enklere å forbedre læringsarbeidet vårt, dersom vi har en skolekultur som er åpen for å prøve ut nye metoder.

"Endring av skolekultur er ingen enkel prosess. Når "kodebryterne" tar initiativ, kommer "kodebevarene" på banen, og ofte har de sterke kort på hånden: De har vanene, rutinene og tradisjonen på sin side." (Grøterud, M. og Nilsen, B. S. 2001: 184) Det kan være vanskelig å gjøre endringer i en skolekultur. Det er dette krabbene i bøtten skal symbolisere. Dersom du som nyansatt i en skole ser behov for endringer og vil prøve ut dette i undervisning kan det være veldig vanskelig å gjennomføre fordi de andre ikke ser samme behovet som du, og dermed motsette seg endringene du foreslår. Her har vi parallellen til krabbene i bøtta. Dersom en av krabbene vil “opp til overflata”, så vil de andre krabbene effektivt dra deg ned igjen.

Bildet av bussen har også en symbolverdi. Det er like vanskelig å gjøre endringer i skolekulturen, som det er å bytte hjul på en buss i fart. Endring kan være vanskelig å få til i hverdagen, når alt går i ett. Noen velger gjerne kjente, trygge måter å arbeide på, fremfor å velge en ny arbeidsmetode som kan ta mer tid og skape mer kaos for læreren i “innkjøringsfasen”.

PILOT prosjektet
Prosjektets målsetting har vært: "Å få deltakende skoler til å utvikle de pedagogiske og organisatoriske muligheter bruk av IKT i opplæringen åpner for, og utvikle og spre ny kunnskap om dette."
http://www.ituarkiv.no/Prosjekter/t1001943024_4.html

I et blogginnlegg fra Lillegården kompetansesenter beskrives noe av problemstillingen. Her har vi også en del generell informasjon om skolekultur og utfordringer vi kan møte.
http://lillegarden.wordpress.com/2011/02/21/laererroller-og-skolekultur/
Skrevet av:Helge Solevåg og Mariann Våge Strømsnes
Bildene er tatt fra forelesningen 30/9 2011  (opphav utover dette er ukjent)

Plananalyse

1. Gå inn på http://udir.no/grep
2. Finn tre eksempel på kompetansemål som preges av
et ensidig ferdighetsfokus i forhold til det digitale.
Velg trinn/fag fritt.

Å kunne bruke digitale verktøy i elenergifaget innebærer å foreta informasjonssøk, produsere
tekniske underlag for systemer og enheter, og gi hjelp til feilretting. Det betyr også å programmere,
konfigurere, feilsøke og dokumentere ved hjelp av digitale verktøy.

3. Prøv å finne minst ett eksempel på kompetansemål
der det komplekse kompetansebegrepet i alle
fall søkes ivaretatt.

utføre arbeidet på data- og elektronikksystemer og utstyr fagmessig, nøyaktig og i
overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter, normer og produsentenes tekniske
dokumentasjon for å ivareta krav til elektronisk kommunikasjon, informasjonssikkerhet,
elsikkerhet, anleggssikkerhet og personsikkerhet

Tar utgangspunkt i VG2 Elenergi (Data og Elektronikk), som er det faget jeg jobber med. Den generelle delen av læreplanen tar slik jeg ser det, den største muligheten til å implementere Digitale verktøy uten spesielle føringer. Samtidig så ligger det store muligheter i til å bruke digitale verktøy som metoder for å oppnå læring. 
For Elektrofag er læreplanen veldig åpen og generell, slik at det er store rom for tolkninger. Etter nå å ha flyttet disse læreplanmålene opp og ned mellom oppgave 2 og 3, så kommer jeg til at de kan passe i begge. Det kommer mye an på hvordan man tolker læreplanen. Læreplanmålene sier generelt at vi skal ta i bruk digitale verktøy til forskjellige konkrete oppgaver som skal utføres. Men de sier lite og ingenting om metodene som kan brukes for å oppnå læring. Det er her jeg ser de største mulighetene til å implementere bruken av digitale verktøy. Det vil si at man står fritt til å velge læringsstrategier som tar i bruk digitale verktøy. Etter å ha diskutert læreplanen i kollegiet siden denne utgaven kom, så har den blitt skrevet veldig åpen fordi det skal være mulig å gjøre lokale tilpasninger. Slik sett kan man igrunn bruke digitale verktøy mer eller mindre på alle læreplanmålene. Så kan det da være rom for å tolke om det gir en merverdi å bruke digitale verktøy på alle læreplanmålene. 

[..] summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer

avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy

og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke,

lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens

den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk,

fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan

digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt

kompetanse. (KUF, 2004 s.48)

4. Slik vår læreplan er utformet, så er det veldig opp til den enkelte lærer hvor mye han/hun vil bruke digtale verktøy til annet formål enn å produsere dokumentasjoner i forhold til utførte oppgaver. Det er meget vanskelig å skulle skrive om et lærplanmål slik at det skal kunne åpne for bruk av digitale verktøy fritt, uten å legge føringer for hvilke strategier som skal/kan brukes i undervisningen. Kommentere  gjerne dersom du mener dette kan tolkes på andre måter.

Kilder:

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=33049

Presentasjon/kompendie brukt på samlingen 29/9 2011

DKL 103

Da starter jeg opp igjen med DKL-103.
http://hivolda.studiehandbok.no/hivolda2/content/view/praktiskinfo/21929
Blir forhåpentligvis et lærerikt studie :-)

Facebook i skolen

I dag var det et stort oppslag i Sunnmørsposten sin nettutgave
Forby Facebook

Til alt overmål har dette oppslaget sin opprinnelse i Volda. Det er akkurat slike tilfeller vi har diskutert og jobbet med i temaet sosialweb på DKL-102.

Skal være enig med Myklebust i at dette er et problemet er stort i skolen, men at løsningen hans er sperring, er jeg ikke enig i. 

Fenomenet Facebook og andre sosiale medium, er kommet for å bli. Man kan ikke stikke hue i sanden, og sperre seg ute fra slike sosiale medium. Mange av elevene har også Facebook på mobilene, som er koblet opp mot det mobile nettverket. Dette klarer IKKE skolen å sperre eleven ute fra. Andelen smarttelefoner i markedet bare øker, så dette "problemet" blir ikke mindre kan du si. Her må nok dette Lektorlaget få hua opp av sanden og håndtere problemstillingen på en annen måte. Jeg kan nevne klasseledelse og implementering av sosiale nettverk i undervisningen, som aktuelle stikkord.

Viss vi husker tilbake "noen" år, så var også mobiltelefonen og sms et stort problem i skolen. 

DKL burde vert en obligatorisk del av dagens lærerutdanning!!

juks på prøver med pc....

Denne artikkelen føyer seg inn i rekken over tema som kan brukes i en diskusjon i klassen vår på DKL.
Reportasjen ble sendt på NRK Norge i dag, i dag 31.01.2011. Etter min mening så viser dette bare behovet for bedre datakunnskap i skolen. Man kan legge opp prøver på en slik måte at juks på slike prøver ikke er mye vits. Denne skolen sier jo bare i denne reportasjen at de ikke følger med i timene. Eleven som ble intervjuet sier jo rett ut at det ikke er mange som kan særlig mye data.

Artikkel:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/buskerud/1.7486811
Reportasje:
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/707432/

Sosiale nettverk i skolen

Valgte bevisst å skrive dette innlegget etter at vi hadde hatt samlinga i Volda 13 og 14 januar 2011.
Dette for å ha et best mulig utgangspunkt for å skrivinga. Vi skulle altså se på tre forskjellige sosiale nettverk i denne øvingsoppgaven som tilhører dette emnet. Det ble også skrevet en Wiki.
Denne finnes her:sosialweb Gruppe 4
Jeg velger da å se på Twitter, Del og bruk, og MSN. 
Del og bruk er vel den mest ukjente av de. Etter å ha meldt meg inn, så slo det meg at det var på mange måter likt Facebook. Liksom en litt stueren Facebook for skolen. For den er beregnet på skolen.
De presenterer seg selv på sine hjemmesider på følgende måte: Et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole. Del, øk og bruk din digitale kompetanse. Sammen er vi smartere!
      Utfordringen vi har i skolen i dag er at elevene bruker faktisk disse sosiale nettverkene, mens de fleste lærere ikke er helt "på nett". Derfor blir disse sosiale nettverkene mere som en plage i undervisningen. Det er ikke stuereint å snakke om å bruke sosiale nettverk i skolen. Sosiale nettverk er kommet for å bli, så utfordringen i skolen er å bruke de til noe fornuftig i steden for å stritte i mot. Men i denne sammenhengen så må vi i skolen vise digital danning. For det er her skolen må kjenne sin besøkelsestid. Vi må lære elevene våre digital danning. Det er ikke til å komme ifra at Dette er en del av den femte grunnleggende ferdigheten. 
      Bruken av mange sosiale nettverk aktivt i skolen, kan skaffe oss noen utfordringer. Deriblant er de kommersielle kreftene. Det er ikke til å komme ifra at de finnes i bakgrunnen, og de skal tjene penger! Det er i dag "forbudt" med reklame i skolen, og dette er i høyeste grad reklame. Så kan vi da for eksempel pålegge elevene å opprette kontoer i slike nettverk? For skal vi få et slikt system til å fungere, så må hele klassen/gruppen operere i samme "nettverket".   
I steden for fordeler og ulemper vil jeg kalle punktene for Muligheter og utfordringer :-)
         Først mulighetene:
Twitter
Kan brukes til å nå ut til store grupper med korte og enkle beskjeder. Mange har muligheten til å få disse beskjedene på mobilen. Kanskje mer som en informativ tjeneste...
Del og Bruk
Samarbeid er her et stikkord. For vi lærere trenger å bli flinkere til å bruke slike sosiale nettverk, og denne er skreddersydd for oss! 
MSN
Når det gjelder chat, så er det ikke så mange som er bedre enn Microsoft/MSN. (Mange av de andre sosiale nettverk har en heller dårlig chat funksjon). Den har også fått muligheten til å integrere mange av de mest populære sosiale nettverkene, slik at man kun trenger å være pålogget et nettverk.  
       Utfordringene er stort sett de samme for alle tre. Den største er igrunn de kommersielle kreftene, siden de griper inn i lovverket til skolene. Deretter vil jeg si at det er i daglig bruk den store praktiske utfordringen ligger. Nemlig det å styre bruken av disse nettverkene. Klasseledelse blir bare enda viktigere.
Så skal bruken forsvares med pedagogisk riktig bruk, og da MÅ lærerne øke sin digitale kompetanse.
Samlet sett, så kan disse utfordringene sees på som en mulighet. Da tenker jeg på den digitale danningen skolen kan gi elevene. Mange tenker ikke over hva de publiserer av for eksempel bilder. Er det alle bilder som blir lagt ut man kan tenke seg er like kule om 10-20 år? Det er sist men ikke minst en potensiell arena for mobbing både i og utenfor skolen.
        Disse sosiale nettverkene har jeg sett på med pedagogiske øyne, og er kanskje og helt de samme egenskapene som nettverkene selv hadde villet beskrevet seg selv som. 
Sosiale nettverk er kommet for å bli, så la oss integrere de i skolen som en resurs!!!