Skolekultur

"Kultur gir rammene - mulighetene, men også begrensningene - for pedagogisk arbeid." (Grøterud, M. og Nilsen, B. S (2001): 184). En kultur kan være utviklingsorientert, men den kan også vise motstand til endring. Om den generelle oppfatningen på en skole er at "det som fungerer greit, trenger vi ikke forandre på", vil det være vanskelig å komme med nye forslag til hvordan vi kan utvikle oss. Derimot vil det være enklere å forbedre læringsarbeidet vårt, dersom vi har en skolekultur som er åpen for å prøve ut nye metoder.

"Endring av skolekultur er ingen enkel prosess. Når "kodebryterne" tar initiativ, kommer "kodebevarene" på banen, og ofte har de sterke kort på hånden: De har vanene, rutinene og tradisjonen på sin side." (Grøterud, M. og Nilsen, B. S. 2001: 184) Det kan være vanskelig å gjøre endringer i en skolekultur. Det er dette krabbene i bøtten skal symbolisere. Dersom du som nyansatt i en skole ser behov for endringer og vil prøve ut dette i undervisning kan det være veldig vanskelig å gjennomføre fordi de andre ikke ser samme behovet som du, og dermed motsette seg endringene du foreslår. Her har vi parallellen til krabbene i bøtta. Dersom en av krabbene vil “opp til overflata”, så vil de andre krabbene effektivt dra deg ned igjen.

Bildet av bussen har også en symbolverdi. Det er like vanskelig å gjøre endringer i skolekulturen, som det er å bytte hjul på en buss i fart. Endring kan være vanskelig å få til i hverdagen, når alt går i ett. Noen velger gjerne kjente, trygge måter å arbeide på, fremfor å velge en ny arbeidsmetode som kan ta mer tid og skape mer kaos for læreren i “innkjøringsfasen”.

PILOT prosjektet
Prosjektets målsetting har vært: "Å få deltakende skoler til å utvikle de pedagogiske og organisatoriske muligheter bruk av IKT i opplæringen åpner for, og utvikle og spre ny kunnskap om dette."
http://www.ituarkiv.no/Prosjekter/t1001943024_4.html

I et blogginnlegg fra Lillegården kompetansesenter beskrives noe av problemstillingen. Her har vi også en del generell informasjon om skolekultur og utfordringer vi kan møte.
http://lillegarden.wordpress.com/2011/02/21/laererroller-og-skolekultur/
Skrevet av:Helge Solevåg og Mariann Våge Strømsnes
Bildene er tatt fra forelesningen 30/9 2011  (opphav utover dette er ukjent)

Plananalyse

1. Gå inn på http://udir.no/grep
2. Finn tre eksempel på kompetansemål som preges av
et ensidig ferdighetsfokus i forhold til det digitale.
Velg trinn/fag fritt.

Å kunne bruke digitale verktøy i elenergifaget innebærer å foreta informasjonssøk, produsere
tekniske underlag for systemer og enheter, og gi hjelp til feilretting. Det betyr også å programmere,
konfigurere, feilsøke og dokumentere ved hjelp av digitale verktøy.

3. Prøv å finne minst ett eksempel på kompetansemål
der det komplekse kompetansebegrepet i alle
fall søkes ivaretatt.

utføre arbeidet på data- og elektronikksystemer og utstyr fagmessig, nøyaktig og i
overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter, normer og produsentenes tekniske
dokumentasjon for å ivareta krav til elektronisk kommunikasjon, informasjonssikkerhet,
elsikkerhet, anleggssikkerhet og personsikkerhet

Tar utgangspunkt i VG2 Elenergi (Data og Elektronikk), som er det faget jeg jobber med. Den generelle delen av læreplanen tar slik jeg ser det, den største muligheten til å implementere Digitale verktøy uten spesielle føringer. Samtidig så ligger det store muligheter i til å bruke digitale verktøy som metoder for å oppnå læring. 
For Elektrofag er læreplanen veldig åpen og generell, slik at det er store rom for tolkninger. Etter nå å ha flyttet disse læreplanmålene opp og ned mellom oppgave 2 og 3, så kommer jeg til at de kan passe i begge. Det kommer mye an på hvordan man tolker læreplanen. Læreplanmålene sier generelt at vi skal ta i bruk digitale verktøy til forskjellige konkrete oppgaver som skal utføres. Men de sier lite og ingenting om metodene som kan brukes for å oppnå læring. Det er her jeg ser de største mulighetene til å implementere bruken av digitale verktøy. Det vil si at man står fritt til å velge læringsstrategier som tar i bruk digitale verktøy. Etter å ha diskutert læreplanen i kollegiet siden denne utgaven kom, så har den blitt skrevet veldig åpen fordi det skal være mulig å gjøre lokale tilpasninger. Slik sett kan man igrunn bruke digitale verktøy mer eller mindre på alle læreplanmålene. Så kan det da være rom for å tolke om det gir en merverdi å bruke digitale verktøy på alle læreplanmålene. 

[..] summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer

avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy

og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke,

lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens

den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk,

fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan

digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt

kompetanse. (KUF, 2004 s.48)

4. Slik vår læreplan er utformet, så er det veldig opp til den enkelte lærer hvor mye han/hun vil bruke digtale verktøy til annet formål enn å produsere dokumentasjoner i forhold til utførte oppgaver. Det er meget vanskelig å skulle skrive om et lærplanmål slik at det skal kunne åpne for bruk av digitale verktøy fritt, uten å legge føringer for hvilke strategier som skal/kan brukes i undervisningen. Kommentere  gjerne dersom du mener dette kan tolkes på andre måter.

Kilder:

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=33049

Presentasjon/kompendie brukt på samlingen 29/9 2011