søndag 20. november 2011

Barneoppdragelse før og nå

Denne artikkelen gir oss et lite innblikk i hvordan vi har oppdratt barna våre fra etterkrigstiden, og frem til i dag. Endringer fra stram disiplin, til bortimot fri oppdragelse. Artikkelen gir oss en liten prøvesmak fra boken:om barnet.
Nå har ikke jeg lest boken, men når jeg leste artikkelen, så smilte jeg godt for meg selv i beskrivelsen av 70 og 80 tallet. Han er uten tvil inne på noe. Det har åpenbart vert en utvikling fra den gangen og til i dag. Om utviklingen har gått mot det bedre, kan nok helt sikkert diskuteres. Vi har utvilsomt godt mot mere medvirkning for barna. Har barna i så fall forutsetning til å ta avgjørelser som vi forventer at de skal gjøre? Og vil de egentlig ta disse dagligdagse avgjørelsene? 


I et femtitallshjem som dette, sa foreldre: «Du skal spise fisken din». 
I dag sier foreldre: «Spiser du fisk i dag, kan du få pizza i morgen».


Dette utsagnet kommer fra den siterte artikkelen ovenfor. Det sier igrunn veldig mye om endringene som har vert i dette tidsrommet. Jeg tror faktisk at vi lar barna forhandle for mye med oss foreldre. Vi har dratt medbestemmelse litt vel langt. Hvordan ender dette viss barna skal forhandle om alt de skal være med på i løpet av en dag? Viss vi drar dette over i klasserommet. Hvor lang tid brukes da på å forhandle om dagens gjøremål? En tredje klasse som skal forhandle om hvilken aktivitet de skal ha i gymmen, kan nok prestere å bruke halve timen på å mase seg til å få sparke fotball, eller å gå en tur i skogen. Mens den egentlige planen til læreren var at de skulle springe 60m. Nå setter jeg bevisst dette på spissen, for å poengtere hvor vi har havnet i dag. Jeg tror barna/de unge, vil ha tidlige grenser, og en forutsigbarhet, der de til en hver tid skal være med på å bestemme alt mulig. At de rett og slett kan få tid til å være barn, uten å måtte bestemme alt mulig. At de egentlig synes det er ok å få fisk til middag, og at de må være inne til kl 20:00 på en ukedag. At det faktisk er trygt å godt for de å få være barn uten å måtte forhandle. 

4 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett
  2. Jeg er enig i at mange barn har for mye medbestemmelsesrett i dag. Dette varierer jo fra familie til familie, men jeg tror at tydelige grenser er sunt for barna fordi det skaper trygghet og forutsigbarhet. Skal man forhandle om alt mulig, så vil det ta mye tid og barna kan bli utrygge og stadig teste ut hvor grensene går. Foreldrene vet som regel hva som er best for barna bedre enn barna selv.Det er bra at barna får være med å bestemme litt, men ikke på alle områder. Tydelige grenser kombinert med kjærlighet er bra for barna, mener jeg.

    SvarSlett
  3. Så sant, så sant :-)
    Barneoppdragelsen har også utviklet seg mye siden vi voks opp.

    SvarSlett
  4. Helt enig, barn nå tildag

    SvarSlett