Dette er en blogg som er opprettet i forbindelse med DKL studiet ved Høgskolen i Volda.
fredag 18. november 2011
Er læreren flaskehalsen?
Digital kompetanse er ferdigheter,
kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale
medier for læring og mestring i
kunnskapssamfunnet.
http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf
Kjenner meg ikke helt igjen i virkelighets beskrivelsene i denne rapporten. Kan nok være fordi den er fra 2005. Men den belyser mange viktige punkt. Selve definisjonen som jeg innleder dette innlegget med, oppsummerer igrunn det hele godt. Sitatet er for ordens skyld tatt fra denne ITU rapporten.
Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen
styringsdokumentene krever?
Så vil nok svaret på hvorfor det er slik variere litt etter hvem man spør, og på hvilket årstrinn. I den videregående skolen som jeg har erfaring fra, så er vi kommet meget langt. Vertfall er situasjonen slik på vår skole. Men det har vert en lang vei å gå.
Artikkelen fra Nrk, som er fra 2009. Belyser også dette. Det blir påstått at Videregående skole ligger langt forran i bruken av "IKT". Noe som også stemmer med mitt inntrykk. Det virker som at det største problemet ligger i barne og ungdomskolen. Hva er så årsaken til dette? Og er lærerne den største flaskehalsen? Og hvorfor er situasjonen så mye bedre i den videregående skolen? Slik jeg ser det så må man se på hva som har vert forskjellen i utviklingen. Her skjedde den største endringen med LK06, der det ble innført at alle elevene skulle ha egen bærbar pc. En prosess som ikke akkurat gikk smertefritt for seg, men vi har jaggu kommet langt! Største erfaringen den gangen var faktisk infrastrukturen. Det ble satset mye penger på pc til alle, men ingen hadde tenkt på hva de skulle brukes til. Hos oss var ikke lærerne flaskehalsen. De aller fleste synes det var spennende og interessant å jobbe med pc`n som et verktøy. Noe det har vert god kultur for siden den gangen. Men dersom man skal dra det ut fra den videregående skolen, eller over på andre fag-retninger enn elektro, så er nok virkeligheten en annen. Her er nok læreren den største flaskehalsen eller bremseklossen om du vil. Så kan man lese side opp og side ned med rapporter og meningsytringer. Jeg tror ikke lærerne på barne og ungdomsskole trinnet er noe dårligere enn på videregående. De har bare ikke fått de samme mulighetene som det vi har fått. De sliter fortsatt med de problemene vi hadde før LK06. Man trenger da ikke å være rakettforsker for å skjønne at terskelen for en lærer i barne og ungdomskolen å ta i bruk data i undervisningen er høy. Spesielt viss vedkommende lærer også er noe utrygg på å bruke data i undervisningen. Her må det inn en liten Ole Brum: Jatakk begge deler. Kompetansen til læreren må opp, og skolene må få på plass en god nok infrastruktur. Det nytter ikke å ha skap med bærbare pcèr som må draes rundt fra rom til rom, eller datarom med mer eller mindre utrangerte datamaskiner, og en nettilgang (båndbredde) som er mindre enn en normal husstand har.
Så hvordan kommer man videre? Er lærerne virkelig den største flaskehalsen?
Jeg mener de må se på hvordan de gjennomførte innføringen av bærbare pcèr i den videregående skolen, og lære av de feilene som ble gjort der. I tillegg til at man må øke kunnskapen til lærerne samtidig.
Etiketter:
Digital kompetanse,
DKL103
Plassering:
Solavågsvegen 185, 6037, Norge
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
En av flere mulige årsak til at videregående ligger langt foran kan være at fylket har ansvaret og ikke kommunen. Det er også stor forskjell på hver enkelt skole - jeg tenker nok en gang på den nye skolen i Ulsteinvik (rik kommune) kontra Volda ungdomsskole (langt i fra rik kommune).
SvarSlettIKT-ansvarlig på Velle skole i Ørsta, Erling Sørheim, kommenterte at "vi er profesjonelle fagfolk og vi skal ha profesjonelt utstyr.", noe han har helt klart har rett i. Og Velle skole ser ut til å ha følgt dette opp på en god måte.
Men dersom man får profesjonelt utstyr, og ikke besitter endringskompetanse eller digital kompetanse, kan nok læreren sies å være flaskehalsen.
Endringsproblematikk i organisasjoner er et stort fagområde som også omfatter ledergruppen i skolene. Ikke minst omhandler det også de instansene som skal stimulere slik at positiv endring kan finne sted (i vårt tilfelle kommunene ved å ta veiledere som Erling Sørheim på alvor)
Digital kompetanse i seg selv er også et stort fagområde, men her er det store muligheter til å tilpasse seg ved å gjøre individuelle valg og å tenke utenfor boksen. Hva ledelsen mener er mindre relevant når utstyret er på plass. Da er det opp til lærerne å bruke det på en god måte.
Men først, altså, som du sier: infrastruktur og utstyret må først være på plass.