Dataspill på skolen

Dataspill på skolen (NRK Østfold 09.12.2010)
Dette er et innslag laget av NRK, som viser spill til bruk i skolen.
Medietilsynet har nå lansert en ny portal http://dataspilliskolen.no/
Her skal det finnes mange gode spill å bruke i skolen. Det blir reklamert for at dette skal være med på å dekke opp den femte grunnleggende ferdigheten. Har ikke vert inne å testet noen av disse resursene. Tenker å sjekke dette i nærmeste framtid. Kom meg gjerne i forkjøpet :-)
Kanskje vi på DKL, kan dra nytte av dette, siden det nå skal hjelpe til å dekke opp den femte grunnleggende ferdigheten.

Data i skolen (NRK 3.desember 2010)

Kom over dette innslaget på NRK i dag. (Se linken under) Dette er et klassisk eksempel på hverdagen i den videregående skolen. Se innslaget under før du leser resten...
http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/240876/
Nå kan det være at dette var et iscenesatt opplegg i den norsk-klassen, men innslaget er et godt utgangspunkt for en diskusjon. Et ledende spørsmål kan være:
Er det virkelig pc`n som er problemet i denne klassen?
Noen ord som ligger veldig nært for meg i denne sammenhengen er Klasseledelse og Motivasjon.
Kom gjerne med kommentarer på innslaget. Kanskje det kan være et grunnlag til en liten diskusjon i klassen vår?

Didaktisk bruk av regneark

Oppgavetekst: Tenk på fagene du har på skolen. For hvert av fagene skal du tenke på korleis regneark kan være nyttig. Sett opp ei liste over fagene, og start med det faget der regneark kan være mest til nytte.

Svar: Nå har ikke jeg er i dag noen faste fag jeg underviser i,så tar noen eksempler på generelt grunnlag. Bruker vanligvis å ta timer i Data og Elektronikk på alle tre trinnene. VG1 - VG3. Der temaene vanligvis er antenneanlegg, alarmanlegg, LF-forsterkere og en del andre tema knyttet til elektronikk.
Tar vi først utgangspunkt i for eksempel antenneanlegg, så har jeg brukt excell/calc i undervisningen til dette. Det skal der settes opp det som kalles et dB budsjett. Det er kort sagt en oversikt over hvordan signalnivåene er i et antenneanlegg, etter hvert som signalene sprer seg utover i anlegget. Dette settes opp i tabellform, der de aktive komponentene som forsterkere, blir + i budsjettet, og passive komponenter som kabler, splittere og endekontakter blir - (minus) i budsjettet. Dette er dokumentasjon som skal følge et ferdig montert anlegg. Disse utregningene kan med fordel settes inn i et regneark. Elevene har stort sett ikke hatt noe problem med å utføre denne oppgaven. Til tider har det vert nødvendig å ta en gjennomgang på hvordan man lager formler egnet til formålet. Normalt kun summering. Til dette har det ikke vert brukt noen grafisk fremstilling, men det kan være en mulighet å sette opp en grafisk fremstilling av spredningene i verdier ut av alle endekontakter, og vise hvordan nivåene er i forhold til de gitte kravene for anlegget.
Eksempel i Google docs

Det skal også i mange fag lages delelister av forskjellige slag. Her ser jeg også det som en stor fordel å bruke regneark. Summere antall komponenter, priser med og uten MVA og antall timer som er brukt på jobben.
I praksis blir dette gjort på nettsidene til leverandørene. Der finnes en eksportfunksjon til xls filer, slik at eleven kan bearbeide listen i excell, eller annet regneark.
Dersom man her skal bruke dette på VG2 og VG3 som skal ut som lærlinger, så kan det være aktuelt å legge inn litt enkel bedriftsøkonomi. Der en kan få en grafisk framstilling av økonomien i et enkelt arbeidsoppdrag. For eksempel med et kakediagram. Det er nok mange som får seg noen aha opplevelser her.


Så noen praktiske momenter/problemer som man kan komme utfor i undervisningen med regneark. I praksis har elevene forskjellige programmer på sine pcèr. Som standard på alle elev maskiner ligger Open Office, men av en eller annen grunn ble det også lagt til en 60 dagers versjon av Microsoft Office. Som siste tiden har sluttet å virke.
Noen har også Mac. Prinsippene er i grove trekk like, men man finner de forskjellige funksjonene på ulike plasser. Google docs er det få eller ingen som bruker, vertfall i de timene jeg har hatt.

Lærer elevene seg prinsippene for bruk av regneark, så er terskelen mellom plattformene lav.
Jeg tror også regneark kan hjelpe noen elever til å forstå matte. En stor tabell med mange tall, kan virke veldig rotete på enkelte. Ved å sette denne tabellen inn i en grafisk framstilling, kan dette bli enklere å forstå.
Har det da en pedagogisk merverdi? JA

Opphavsrett og personvern

Denne gruppeoppgaven tar for seg opphavsrettigheter og personvern.

Helge G og Helge S

Dette bildet har fotografiske rettigheter, nemlig mine!

Oppgave 1

Scenarie A:
Bilde (av barn) funnet på privat hjemmeside. Kan dette bildet publiseres av oss på nettet?
En må ha avklart den fotografiske rettigheten til bildet. En må også ha avklart rettighetene til personvern fra de som det er tatt bilde av. Der ansiktet er tydelig gjenkjennelig, slår personvernet inn. Om dette er barn under 15 år må foresatte sin godkjenning innhentes. Skriftlig eller muntlig godkjenning er greit.

Scenarie B:
Dine barn, men en annen har tatt bildet.
Her må jeg som foresatt ha blitt forespurt om publisering av egne barn. Opphavsrettighet/fotografisk rettighet må avklares med den som har tatt bildet.

Scenarie C:
Dine barn, du har tatt bildet.
Personvern for barn under 15 år er ditt ansvar, ditt eget bilde velger du om du vil publisere eller ikke. Men tillatelse må innhentes for hver gang publiseringen skal skje, dette kan bli en utfordring!

Har jeg spurt ham om publisering?

Viktige element å avklare i forhold til dette temaet i skolen:

• Hvem du spør

• Hvor ofte du spør

• Hva du spør om (og med det informerer om)

Hva menes med aktivt og passivt samtykke? Her vil skolen ved passivt samtykke ikke ha dokumentert at dette er et frivillig, uttykkelig og informert samtykke. Derfor bør slike avklaringer være skriftlige og innhentes kanskje så ofte som to ganger i året. Eller så ofte det trengs ut fra bruk av bilder. 

Oppgave 2:

Scenarie A: 

Bilde med personer/barn uten at en ser ansikt.

De samme opphavs- fotografiske rettighetene og personvernregler gjelder i dette bildet også. Det er ikke bare ansiktet som kan identifisere barna. En må fremdeles innhente tillatelse fra fotograf og foresatte til å bruke bildet. Tenk bare ved barnefordelingssaker eller tilfeller der barna er plassert på hemmelig adresse.

Men så kan jo 17. mai paragrafen gjøre dette legitimt, er det personene eller konstruksjonen som er vesentlige i framstillingen? Her må en objektivt vurdere hva som er legitimt og fornuftig.

Scenarie B:

Dine barn, en annen sitt bilde.

Fremdeles avklare de fotografiske rettighetene til bildet. Avklare med barn/foresatte om bruk av bildet.

Scenarie C:

Dine barn, dine bilder.

Personvern for barn under 15 år er ditt ansvar, ditt eget bilde velger du om du vil publisere eller ikke. Men tillatelse må innhentes for hver gang publiseringen skal skje, dette kan bli en utfordring!

Hva så med tilfeller der det er delt foreldreansvar?

Oppgave 3:

Fotografi av et maleri på nettet, signert med synlig navn, ganske ukjent maler. Kan du publisere bildet?

En må avklare de fotografiske rettighetene, samtidig må en jo avklare bruksrettighetene fra maleren.

Om bildet ikke har en opphavsmann eller at kunstneren hadde vært død i 70 år, eller at fotografen har vært død i 15 år, kan det brukes. En må her se dette i lys av verkshøydekravet.

Du kan imidlertid fritt avbilde og publisere åndsverk som varig er satt opp på offentlig plass. (Åndsverksloven 1961 §24 og 43 3. ledd)

I sammenheng med opphavsrettigheter og personvern må en skille mellom publisering på Internett og bruk i skolens intranett eller skolens interne servere. Også LMS må regnes som en begrenset publisering, der materiale kan brukes, men uten at det er "fritt fram" i forhold til lovgiving og etiske linjer.

Oppgave 4:

Lydfil fra www.mp3.com/free-music/

Kan du publisere lydfilen? Nei den kan ikke publiseres, den er gratis å få tak i men ikke lov å publisere. En må her se hva som er lov og hva en kan bruke filen til.

Kan du bearbeide lydfilen og publisere den? Nei du kan ikke gjøre dette heller, det dukker opp etter mye leting etter informasjon på siden. 

Hva må til for at du skal kunne publisere?

Personalseminar Geiranger

Fredag 29/10 - 30/10, var det duket for personalseminar for Borgund Videregåande Skole, ved Hotell Union i Geiranger. Planen var i utgangspunktet at Thomas Nordal skulle stå for det pedagogiske inneholdet på seminaret. Temaet skulle være "Klasseledelse - Lærerautoritet - Læringsutbytte". På grunn av sykdom kunne han ikke komme. Hanne Kostøl, som er kollega til Thomas Nordal skulle være hans vikar.
Men gikk det slik....? Nei
Fikk vi en god erstatning....? Ja
Trygve Ebbesvik og Audun Askim, fra Personalomsorg AS tok utfordringen på kort varsel, og med godt resultat. Om disse to kan man si følgende: Trygve Ebbesvik har vert prest i mange år, og Audun Askim er spesialpedagog, og har jobbet mange år i PPT og i Kriseteam.

Temutvikling: Motivasjon, inspirasjon og samarbeid om fag og elever
Dette var tema for seminaret, med ei litt anna vinkling enn det som man kunne ha ventet.
Spørsmål som innledningsvis ble stilt var:
     Hvor skal dere i utviklingen?
     Hva er det dere som tilsette skal realisere?
     Hvordan gjøre hverandre god?
     Hvordan kommuniserer dere?
     Hva motiverer deg for utvikling i jobben din?
Det vart lagt vekt på hvordan man kunne gjøre hverandre bedre. Da må man bli bedre kjent med hverandre og kjenne til hverandres sterke sider, og "spille" på de. En undertone hele veien var positivitet og utvikling. Det ble brukt mange gode praktiske eksempler og historier, for å få oss til å reflektere rundt forskjellige problemstillinger. Lørdag var det krisehåndtering som stod på programmet. Noe vi som lærere før eller siden kan komme bort i.

Så til det store spørsmålet som var min oppgave med dette Blogg inlegget. Altså koblingen mellom DKL og dette personalseminaret. Bruken av IKT opp imot temaene vi jobbet med på seminaret. Mange av de koblingene jeg har vert innom blir veldi søkte. Som for eksempel at man kunne ha gjort notater digitalt, eller tatt bilder og filmsnutter. Kanskje også fått tilgang på de powerpoint presentasjonene som ble brukt? Temaet for hele seminaret var på et mellom menneskelig plan. Kanskje er vi her innom et tema som gjør seg best å behandle på et mellom mennesklig nivå? Man må ha en pedagogisk merverdi for å "forsvare" bruken av digitale verktøy (les: pc)
Dersom man ellers skal se dette oppimot tema for samlingen jeg gikk glipp av, så var noe av temaet, "vurdering". Her ser jeg en kobling mot det vi hadde som tema på personalseminaret. Nemmelig kommunikasjon. Når vi som lærere skal kommunisere munntlige tilbakemeldinger til eleven, må vi være tydelige og presise, og forkusere på det postive.

Læreren og IKT -øving 4

       Etter å ha jobbet i den videregående skolen siden 2001, så kjente jeg meg godt igjen i artikkelen i Aftenposten. Den beskriver igrunn godt hverdagen til læreren i tiden etter 2000. For noen skoler er kanskje dette situasjonen i dag også. Heldigvis er vertfall vi kommet mye lenger enn dette i dag. Vi hadde mange av de lærerne som strittet imot bruken av IKT i undervisaningen. I dag er den en betydelig del av undervisningen. Problemstillingene for vår del ligger på andre plan enn dette i dag.
       Og hvilken rolle har egentlig læreren når det gjelder å integrere IKT i undervisninga? For vår del, så vil jeg absolutt tør å påstå (sitat: Kjell Kjellen Bigset) at læreren har innflytelse. Da med tanke på hvilke programvare som er naturlig å bruke i de spesifikke fagene. Noen programmer er på mange måter styrt av leverandører av utstyr vi bruker. Alle lærere får sine bærbare pcèr installert med en gitt grunnpakke av programvare, som gjør læreren i stand til å gjennomføre de pålagte oppgavene. Da både administrativt og pedagogisk. Siden vi er en yrkesskole, så vil fagspesifikke programmer variere mye fra avdeling til avdeling. Det er også et spørsmål om kostnader til programvare på avdelingene. Dette var i mange år et stridstema. Grupperinger av lærere ville bruke programvare med dyre lisenser. Hvordan den enkelte lærer bruker programmene på i undervisningen har den enkelte relativt stor handlingsfrihet. Da spesielt med tanke på pedagogisk handlingsfrihet. Det har gått fra at ledelsen måtte "presses" til å satse på IKT , av entusiastiske lærere, til at vi i dag som lærere blir pålagt å bruke IKT i vesentlig grad. "Onde tunger" vil ha det til at vi blir målt i hvor mye vi produserer og legger ut i Fronter. Hva som er det reelle innholdet blir det sett mindre på. Altså kvantitet fremfor kvalitet. Dette er på ingen måte en påstand som kan forsvarlig dokumenteres. Ser man det fra en litt annen vinkel, så kan man si at vi lærere har stor handlingsfrihet i hvordan vi bruker de digitale verktøyene i undervisningen. Vi har heldigvis kommet meget langt på dette området. Utfordringen vår er:
Bruker vi IKT på en pedagogisk fornuftig måte?

Audacity Digitalisering

Starter dette innlegget med et opptak som jeg har digitalisert for noen år siden. Dette er et opptak som ble tatt opp på lydbånd (spolebånd) på sølvbryllupsdagen til min farmor og farfar. Lydbåndet var i meget dårlig forfatning da jeg fant det. Enda vanskeligere var det å finne en båndspiller som fungerte. Resultatet kan nok muligens bli enda bedre enn det dette, men det var så langt jeg kom den gangen. Mener å huske det var Audacity jeg brukte den gangen, men eksperimenterte også med Sony Soundforge en stund. I grove trekk så gikk forbedringen ut på å kjøre forskjellige filter for fjerning av støy. Pluss at det var nødvendig med en del volumutjevning. "Filmen" er laget med bilder fra det aktuelle tidsrommet, og fra huset der opptaket ble tatt opp, samt at bildene også viser en del av personene som medvirker.

Tenkte dette klippet kunne være et godt eksempel på hva digital lydbehandling kan gjøre med historiske minner. 

Lyd og bilde har vert noe jeg har hatt brennende interesse for i mange år. Har vert innom nærradio produksjon. Praktiske og teoretiske kurs hos Norsk Lydskole i Oslo. Dette var i grove trekk på 90tallet, så utviklingen har vert stor siden dette. Til sammenligning så skulle vi redigere lyd på et nærradiokurs jeg gikk på ved Norsk Lydskole. Der klippet vi lyd ved fysisk å klippe ut de bitene vi skulle bruke av spolebånd. Tungvint? JA! 

Blir lett revet med når jeg snakker om lyd og bilde, så jeg stopper innlegget før jeg drar inn for mange momenter i min lille refleksjon, eller skal vi si historiske tilbakeblikk. 

Digital kompetanse i skolen -Infrastruktur-

Infrastruktur

Med infrastruktur menes “veinettet” til datamaskinene. Dette er vel det praktiske området

de aller fleste skolene sliter mest med i Norge. Vertfall på barne og ungdomskole trinnet. I

den videregående skolen har dette begynt å komme seg. Det at de videregående skolene

blir drevet av fylkeskommunene, og barne og ungdomskole trinnet blir drevet av

kommunene har nok sitt å bety. Her er nok økonomi en betydelig faktor.

Men så tilbake til hva egentlig infrastruktur er for noe. For mange er dette et

uforståelig begrep. La oss trekke paralleller til veinettet i Norge. En fire felts motorvei tåler

mye mer trafikk enn en smal “enfeltsvei”.

Om man nå opererer med bærbare elev pcèr eller datarom med stasjonære pcèr,

kreves det litt forskjellig infrastruktur. De bærbare krever tilkobling til det trådløse nettet,

mens de stasjonære gjærne kobles opp til et trådbundet nettverk. La oss si at du som

lærer for en klasse har funnet en fantastisk instruksjons film om hvordan man bruker

Google Docs, og vil at klassen din skal se filmen samtidig som de skal teste ut det de

lærer i Google Docs. Klassen din på 20 inntar datarommet med en god porsjon

motivasjon. Det går veldig bra en stund. Helt til det blir for mye trafikk på “veien”.

Da begynner det først å stoppe opp i filmen, for så å gå fullstendig i stå.

Dette er desverre en del av hverdagen til mange skoler. Kanskje har episoder som dette

vert med på å ta kvelertak på motivasjonen til de lærerene som skal undervise i disse

fagene? De har da gått tilbake til den gode gamle skolen med tavle og kritt, som de vet

virker, og føler seg trygge på. Det pågår mange kamper rundt omkring på skolene rundt

denne problemstillingen.

Jeg har min erfaring fra den videregående skolen. Her har heldigvis

fylkeskommunen funnet sin besøkelsestid. Hos oss har vi fiberoptiske kabler inn til skolen,

og rundt omkring til de største knutepunktene på skolen. Det vil i praksis si at vi har

motorveier rundt omkring på skolen. Men når man er nesten 1000 ansatte og elever, så

krever dette at infrastrukturen er på plass. Dette blir driftet av to datateknikere og to

lærlinger, som også driver support til oss ansatte og elever. Datatekniske frustrasjoner på

lærerrommet er praktisk talt borte. Vi kan nå fokusere på bruken av datautstyret, og ikke

minst bruke det riktig.

INFRASTRUKTUR – UTSTYR OG DRIFT

Når det gjelder utstyrssituasjonen og IKT-drift i grunnopplæringen, er det behov

for et ekstra ressursmessig løft som et spleiselag med en finansiell

opptrappingsplan. Dette er nødvendig for å møte Kunnskapsløftets krav. Det må

utredes hvorvidt det skal innføres minste-standarder og normer på både

grunnskole og videregående nivå, for både utstyr, Internett-tilgang og effektiv IKTdrift.

Problemstillinger knyttet til læringsteknologi, standardisering og

identitetsforvaltning må koordineres nasjonalt. Arbeidet med FEIDE for

grunnopplæringen må intensiveres. Innkjøpsguiden må oppdateres jevnlig.

Ansvar: UFD og KS/skoleeierne http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf

ITU rapporten “Digital skole hver dag”, som jeg referer til over belyser akkurat dette. De

kaller det i rapporten prioriterte anbefalinger.

Det å sette spesifikke krav til infrastrukturen i skolen vil være veldig vanskelig, da

behovet til overføringshastighet vil være i konstant endring, og variere med hvordan man

bruker utstyret. Det å finne spesifikke krav for hvor stor overføringshastighet man bør ha i

et nettverk på skolen er da veldig vanskelig å sette.

Internett.....En flopp?

Hvor går utviklingen....?
Tar utgangspunktet i en artikkel/leserinnlegg i Dagens Næringsliv i 1996
Internett en flopp
Med denne artikkelen friskt i minne, vil jeg komme med min fremtidsvisjon, eller det vil si den retningen jeg tror utviklingen vil komme til å gå. Stikkordet tror jeg er "nettleser". Det meste man gjør på pc`n i dag, gjør man via internett. Fordelene er mange. Men man kan gjøre seg veldig sårbar ved å bli avhengig av at man er på nett hele tiden. Store tunge programmer som "Microsoft office" i den form den er i dag, vil komme til å fade ut... Google og Microsoft har i dag en liten "kamp" om å ha de beste gratis nettbaserte tjenestene. Så langt vil jeg påstå at Google leder. Om de vil gjøre det i fremtiden...? Vel det får tiden vise. Siden vi vil gjøre oss mindre avhengig av operativsystemet i pc`n, så tror jeg at de linux baserte systemene vil øke sin markedsandel. Dersom man ikke er avhengig av spesielle windows programmer, så er for eksempel Ubuntu et fantastisk operativsystem.
Så til sammenhengen i skolen.
Bærbare elevpcèr ble innført med kunnskapsløftet. Nesten over natten. Denne fantastiske saken skulle brukes til alt, og av alle. Uansett om man kunne bruke den eller ikke. Det ble et komplett kaos i starten. Løsningen blir å bruke data der det er hensiktsmessig å bruke. Og der er jeg i dag. Jeg vil finne mere hensiktsmessige måter å bruke data på i undervisningen. Kanskje også administrativt på skolen. Fremtiden tror jeg vil ligge i gode nettbasert løsninger, som er enklere oppbygget enn i dag. Kanskje har elevene "lesebrett" noe ala Ipad, der de kan skrive/notere med "penn"?
Jeg vil utfordre meg selv i å fullføre/supplere dette innlegget lengre ut i studiet. Da dette er litt av bakgrunnen for at jeg valgte dette studiet. Altså: Bruke data fornuftig i skolen.

Så var det dette innlegget som skulle publiseres da....

Gruppearbeid
I følge oppgave to, så skulle vi legge ut det dokumentet vi jobbet med på samlingen.

Publiser (ope) dette dokumentet, og bruk lenka til å vise til det frå eit
innlegg i din studieblogg.
Nå har jeg lest igjennom teksten i rødt maaaaaaaaaange ganger, og er fortsatt usikker på hva som egentlig er meningen. Å linke til et dokument med begrensede brukerrettigheter går jo ikke. Var det meningen å svare på oppgaven her i en blogg for så å opprette en link til denne i google docs? Sikkert straffa for å jobbe seint på kvelden :-) Derfor tviler jeg på at linken "gruppearbeid" funker. Men den får stå der for testing en stund...
Linking til denne bloggen i et google doc er jo en smal sak, men i så fall en underlig ordlyd på spørsmålet.
Forsøker å lese spørsmålet i morgen, kanskje det blir mere forståelig da....

Da er vi i boks :-)

Eller kanskje vi skal skrive at jeg er "på blogg". Vi er ei gruppe på 4 (Helge S, Helge G, Ådne og Trude). Jeg tror vi skal få mye ut av dette året. ......(pause.... På tide å reise hjem)
Da er første samling gjort unna, og de første inntrykkene har sunket inn. Jeg har havnet på gruppe med en fantastisk kjekke gjeng :-) Når opplegget så langt virker bra, så må jeg si at motivasjonen så absolutt er tilstede!
Så langt virker det som at forventningene til dette studiet innfrir. Motivasjonen etter avsluttet PPU i vår, var vel ikke helt på topp. To år med "flyktig" teori har satt sine spor. Da passer dette bedre inn i hodet på en praktiker som meg :-) Litt uvant å sitte på forelesning å få klare svar... hehe :-)
privat blogg (beta)

Måtte prøve å sette inn en liten filmsnutt... (Ikke lang nok til å kalle den kortfilm en gang...)

Da hjorten var på besøk her, men nå har hjortejakta starta, så nå er den ikke å se lenger :-)

Samling 17.september

Da er vi kommet i gang med bloggingen (tror jeg).
Kommer tilbake med mer, når jeg får testet om det funker...