Barneoppdragelse før og nå

Denne artikkelen gir oss et lite innblikk i hvordan vi har oppdratt barna våre fra etterkrigstiden, og frem til i dag. Endringer fra stram disiplin, til bortimot fri oppdragelse. Artikkelen gir oss en liten prøvesmak fra boken:om barnet.
Nå har ikke jeg lest boken, men når jeg leste artikkelen, så smilte jeg godt for meg selv i beskrivelsen av 70 og 80 tallet. Han er uten tvil inne på noe. Det har åpenbart vert en utvikling fra den gangen og til i dag. Om utviklingen har gått mot det bedre, kan nok helt sikkert diskuteres. Vi har utvilsomt godt mot mere medvirkning for barna. Har barna i så fall forutsetning til å ta avgjørelser som vi forventer at de skal gjøre? Og vil de egentlig ta disse dagligdagse avgjørelsene? 


I et femtitallshjem som dette, sa foreldre: «Du skal spise fisken din». 
I dag sier foreldre: «Spiser du fisk i dag, kan du få pizza i morgen».


Dette utsagnet kommer fra den siterte artikkelen ovenfor. Det sier igrunn veldig mye om endringene som har vert i dette tidsrommet. Jeg tror faktisk at vi lar barna forhandle for mye med oss foreldre. Vi har dratt medbestemmelse litt vel langt. Hvordan ender dette viss barna skal forhandle om alt de skal være med på i løpet av en dag? Viss vi drar dette over i klasserommet. Hvor lang tid brukes da på å forhandle om dagens gjøremål? En tredje klasse som skal forhandle om hvilken aktivitet de skal ha i gymmen, kan nok prestere å bruke halve timen på å mase seg til å få sparke fotball, eller å gå en tur i skogen. Mens den egentlige planen til læreren var at de skulle springe 60m. Nå setter jeg bevisst dette på spissen, for å poengtere hvor vi har havnet i dag. Jeg tror barna/de unge, vil ha tidlige grenser, og en forutsigbarhet, der de til en hver tid skal være med på å bestemme alt mulig. At de rett og slett kan få tid til å være barn, uten å måtte bestemme alt mulig. At de egentlig synes det er ok å få fisk til middag, og at de må være inne til kl 20:00 på en ukedag. At det faktisk er trygt å godt for de å få være barn uten å måtte forhandle. 

Cloud computing

I den senere tid har det vert en utvikling der nettbaserte løsninger har tatt over en del oppgaver som tidligere krevde store og tunge programmer. Og hva er så cloud computing? Det er et utrykk for å definere at det meste blir flyttet over på nettbaserte løsninger. Slik som Google Documents, picasa og dropbox. Og sikkert mange andre... Denne utviklingen har ført til at det ikke kreves så mye av det utstyret som brukes lokalt. Du trenger i praksis kun en oppdatert nettleser. Hvilken plattform du bruker (Mac, Windows eller Linux) har i praksis ikke så mye å bety.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har opplevd at elever ikke kan arbeide med en gitt oppgave fordi de mangler riktig software eller at filen er borte, slettet eller at pc`n har kræsja. Med nettbaserte løsninger vil et slikt problem være en saga blått.

Så hva er bakdelen med "cloud computing"...?  Egentlig ikke så mange, men du er avhengig av å være oppkoblet på nettet for at systemet skal virke. Du er altså avhengig av at infrastrukturen på skolen virker hele tiden. Dersom infrastrukturen er dårlig eller ustabil, vil ikke dette systemet virke særlig godt.

Skal man spå inn i fremtiden, så går utviklingen i retning av mere bruk av "skyene". Jeg ser store muligheter skolen kan utnytte her. Men det krever også at skolen har en infrastruktur som virker. På vår skole bruker vi mange nettbaserte løsninger som verktøy til daglig. Ikke alle er like raske funksjonelle som de burde. skolearena er et eksempel på dette. Et stort og tregt system for å føre fravær i tillegg til en del andre administrative oppgaver. Det er ikke mange som bruker det på den måten det er tenkt fordi det har blitt en "tidstyv". Hvorfor ikke lage en enkel "app" for føring av fravær? Blir for dumt å gå rundt med papir og blyant og føre inn i ettertid.

Andre kommersielle aktører som Google imponerer meg langt mere når det gjelder "cloud computing". Her har skolen store muligheter til å bruke et godt utviklet system. Jeg vil tør å påstå at de har det aller meste som skal til for å gi eleven god digital kompetanse. Siden vi snakker om en kommersiell aktør, så finnes det også her en del momenter man må ta høyde for. Som for eksempel: Hva er lurt å dele med andre? Hvordan forholde seg til reklamen?

For å konkludere: Så mener jeg at Cloud computing i skolen byr på mange stor muligheter, så fremt at infrastrukturen fungerer som den skal.

Digital danning

LK06 gir retningslinjer for bruk av digitale verkty i skulen. Søby, Erstad, Krumsvik
og Baltzersen definerer omgrepet digital kompetanse.
Er det skilnad i definisjonane deira, eller seier dei ein og same ting på ulike
måtar?
Kva meiner du omgrepet digital kompetanse må romme?


Det er nok et stort behov for å sette ord på hva som ligger bak uttrykket digital kompetanse. Akkurat for å presisere hva som blir forventet at man skal ha av kunnskap, og hva man skal kunne videreformidle til eleven. Det er fort gjort å bruke mange vanskelige ord på noe som igjen kan bli både tolket og feiltolket. Disse sier omtrent akkurat det samme, bare med litt forskjellige vinklinger og ord.

Uansett kor mange vanskelige ord og uttrykk man setter på dette, så kan man koke det ned til at vi som lærere skal gi eleven ei god digital danning. Og hva er nå det? :-)
Pc`n er i dag en vesentlig del av livet til de unge (og for så vidt "dei litt eldre unge"). Det er mange feller å gå i den digitale verden. Vi kan for eksempel nevne publisering av bilder ukritisk. Hva er fornuftig å dele med omverden av personlige opplysninger. Det skuler seg mange farer der ute. Akkurat som det er andre farer som lurer for de unge der ute i den store verden. Den 5. grunnleggende ferdigheten pålegger oss å integrere dette (LK06). Den skal ligge i verktøykassen vår som et verktøy som skal integreres som en naturlig del av de fagene som alt er i skolen. Vi har altså fått et nytt verktøy i verktøykassen vår som vi må lære oss å bruke. For så å lære elevene å bruke dette verktøyet. Det er i så måte likestilt med det å lese og skrive. I seg selv sier det at det er et meget tungtveiende mål. Personlig ser jeg at det blir veldig vanskelig å konkretisere dette. Vertfall hvor store krav som skal stilles på de forskjellige nivåene.
Tema jeg ser for meg må være med er: Lyd, bilde, tekstbehandling, regneark, sosialweb, presentasjoner og ikke minst en viss grunnleggende "systemforståelse" for hvordan en datamaskin og infrastrukturen rundt virker. Per i dag er det nok sosialweb som byr på den største utfordringen. Rett og slett fordi gapet mellom skole og fritid er så stort. Mange skoler tar avstand fra å ha noe med det å gjøre. Hvordan skal skolen da kunne lære dagens unge til å ferdes trygt på slike nettsted da?

Er læreren flaskehalsen?

Digital kompetanse er ferdigheter,
kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale
medier for læring og mestring i
kunnskapssamfunnet.
http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf

Kjenner meg ikke helt igjen i virkelighets beskrivelsene i denne rapporten. Kan nok være fordi den er fra 2005. Men den belyser mange viktige punkt. Selve definisjonen som jeg innleder dette innlegget med, oppsummerer igrunn det hele godt. Sitatet er for ordens skyld tatt fra denne ITU rapporten.


Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen
styringsdokumentene krever?


Så vil nok svaret på hvorfor det er slik variere litt etter hvem man spør, og på hvilket årstrinn. I den videregående skolen som jeg har erfaring fra, så er vi kommet meget langt. Vertfall er situasjonen slik på vår skole. Men det har vert en lang vei å gå.
Artikkelen fra Nrk, som er fra 2009. Belyser også dette. Det blir påstått at Videregående skole ligger langt forran i bruken av "IKT". Noe som også stemmer med mitt inntrykk. Det virker som at det største problemet ligger i barne og ungdomskolen. Hva er så årsaken til dette? Og er lærerne den største flaskehalsen? Og hvorfor er situasjonen så mye bedre i den videregående skolen? Slik jeg ser det så må man se på hva som har vert forskjellen i utviklingen. Her skjedde den største endringen med LK06, der det ble innført at alle elevene skulle ha egen bærbar pc. En prosess som ikke akkurat gikk smertefritt for seg, men vi har jaggu kommet langt! Største erfaringen den gangen var faktisk infrastrukturen. Det ble satset mye penger på pc til alle, men ingen hadde tenkt på hva de skulle brukes til. Hos oss var ikke lærerne flaskehalsen. De aller fleste synes det var spennende og interessant å jobbe med pc`n som et verktøy. Noe det har vert god kultur for siden den gangen. Men dersom man skal dra det ut fra den videregående skolen, eller over på andre fag-retninger enn elektro, så er nok virkeligheten en annen. Her er nok læreren den største flaskehalsen eller bremseklossen om du vil. Så kan man lese side opp og side ned med rapporter og meningsytringer. Jeg tror ikke lærerne på barne og ungdomsskole trinnet er noe dårligere enn på videregående. De har bare ikke fått de samme mulighetene som det vi har fått. De sliter fortsatt med de problemene vi hadde før LK06.  Man trenger da ikke å være rakettforsker for å skjønne at terskelen for en lærer i barne og ungdomskolen å ta i bruk data i undervisningen er høy. Spesielt viss vedkommende lærer også er noe utrygg på å bruke data i undervisningen. Her må det inn en liten Ole Brum: Jatakk begge deler. Kompetansen til læreren må opp, og skolene må få på plass en god nok infrastruktur. Det nytter ikke å ha skap med bærbare pcèr som må draes rundt fra rom til rom, eller datarom med mer eller mindre utrangerte datamaskiner, og en nettilgang (båndbredde) som er mindre enn en normal husstand har.
Så hvordan kommer man videre? Er lærerne virkelig den største  flaskehalsen?
Jeg mener de må se på hvordan de gjennomførte innføringen av bærbare pcèr i den videregående skolen, og lære av de feilene som ble gjort der. I tillegg til at man må øke kunnskapen til lærerne samtidig.