Infrastruktur
Med infrastruktur menes “veinettet” til datamaskinene. Dette er vel det praktiske området
de aller fleste skolene sliter mest med i Norge. Vertfall på barne og ungdomskole trinnet. I
den videregående skolen har dette begynt å komme seg. Det at de videregående skolene
blir drevet av fylkeskommunene, og barne og ungdomskole trinnet blir drevet av
kommunene har nok sitt å bety. Her er nok økonomi en betydelig faktor.
Men så tilbake til hva egentlig infrastruktur er for noe. For mange er dette et
uforståelig begrep. La oss trekke paralleller til veinettet i Norge. En fire felts motorvei tåler
mye mer trafikk enn en smal “enfeltsvei”.
Om man nå opererer med bærbare elev pcèr eller datarom med stasjonære pcèr,
kreves det litt forskjellig infrastruktur. De bærbare krever tilkobling til det trådløse nettet,
mens de stasjonære gjærne kobles opp til et trådbundet nettverk. La oss si at du som
lærer for en klasse har funnet en fantastisk instruksjons film om hvordan man bruker
Google Docs, og vil at klassen din skal se filmen samtidig som de skal teste ut det de
lærer i Google Docs. Klassen din på 20 inntar datarommet med en god porsjon
motivasjon. Det går veldig bra en stund. Helt til det blir for mye trafikk på “veien”.
Da begynner det først å stoppe opp i filmen, for så å gå fullstendig i stå.
Dette er desverre en del av hverdagen til mange skoler. Kanskje har episoder som dette
vert med på å ta kvelertak på motivasjonen til de lærerene som skal undervise i disse
fagene? De har da gått tilbake til den gode gamle skolen med tavle og kritt, som de vet
virker, og føler seg trygge på. Det pågår mange kamper rundt omkring på skolene rundt
denne problemstillingen.
Jeg har min erfaring fra den videregående skolen. Her har heldigvis
fylkeskommunen funnet sin besøkelsestid. Hos oss har vi fiberoptiske kabler inn til skolen,
og rundt omkring til de største knutepunktene på skolen. Det vil i praksis si at vi har
motorveier rundt omkring på skolen. Men når man er nesten 1000 ansatte og elever, så
krever dette at infrastrukturen er på plass. Dette blir driftet av to datateknikere og to
lærlinger, som også driver support til oss ansatte og elever. Datatekniske frustrasjoner på
lærerrommet er praktisk talt borte. Vi kan nå fokusere på bruken av datautstyret, og ikke
minst bruke det riktig.
INFRASTRUKTUR – UTSTYR OG DRIFT
Når det gjelder utstyrssituasjonen og IKT-drift i grunnopplæringen, er det behov
for et ekstra ressursmessig løft som et spleiselag med en finansiell
opptrappingsplan. Dette er nødvendig for å møte Kunnskapsløftets krav. Det må
utredes hvorvidt det skal innføres minste-standarder og normer på både
grunnskole og videregående nivå, for både utstyr, Internett-tilgang og effektiv IKTdrift.
Problemstillinger knyttet til læringsteknologi, standardisering og
identitetsforvaltning må koordineres nasjonalt. Arbeidet med FEIDE for
grunnopplæringen må intensiveres. Innkjøpsguiden må oppdateres jevnlig.
Ansvar: UFD og KS/skoleeierne http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf
ITU rapporten “Digital skole hver dag”, som jeg referer til over belyser akkurat dette. De
kaller det i rapporten prioriterte anbefalinger.
Det å sette spesifikke krav til infrastrukturen i skolen vil være veldig vanskelig, da
behovet til overføringshastighet vil være i konstant endring, og variere med hvordan man
bruker utstyret. Det å finne spesifikke krav for hvor stor overføringshastighet man bør ha i
et nettverk på skolen er da veldig vanskelig å sette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar