Personalseminar Geiranger

Fredag 29/10 - 30/10, var det duket for personalseminar for Borgund Videregåande Skole, ved Hotell Union i Geiranger. Planen var i utgangspunktet at Thomas Nordal skulle stå for det pedagogiske inneholdet på seminaret. Temaet skulle være "Klasseledelse - Lærerautoritet - Læringsutbytte". På grunn av sykdom kunne han ikke komme. Hanne Kostøl, som er kollega til Thomas Nordal skulle være hans vikar.
Men gikk det slik....? Nei
Fikk vi en god erstatning....? Ja
Trygve Ebbesvik og Audun Askim, fra Personalomsorg AS tok utfordringen på kort varsel, og med godt resultat. Om disse to kan man si følgende: Trygve Ebbesvik har vert prest i mange år, og Audun Askim er spesialpedagog, og har jobbet mange år i PPT og i Kriseteam.

Temutvikling: Motivasjon, inspirasjon og samarbeid om fag og elever
Dette var tema for seminaret, med ei litt anna vinkling enn det som man kunne ha ventet.
Spørsmål som innledningsvis ble stilt var:
     Hvor skal dere i utviklingen?
     Hva er det dere som tilsette skal realisere?
     Hvordan gjøre hverandre god?
     Hvordan kommuniserer dere?
     Hva motiverer deg for utvikling i jobben din?
Det vart lagt vekt på hvordan man kunne gjøre hverandre bedre. Da må man bli bedre kjent med hverandre og kjenne til hverandres sterke sider, og "spille" på de. En undertone hele veien var positivitet og utvikling. Det ble brukt mange gode praktiske eksempler og historier, for å få oss til å reflektere rundt forskjellige problemstillinger. Lørdag var det krisehåndtering som stod på programmet. Noe vi som lærere før eller siden kan komme bort i.

Så til det store spørsmålet som var min oppgave med dette Blogg inlegget. Altså koblingen mellom DKL og dette personalseminaret. Bruken av IKT opp imot temaene vi jobbet med på seminaret. Mange av de koblingene jeg har vert innom blir veldi søkte. Som for eksempel at man kunne ha gjort notater digitalt, eller tatt bilder og filmsnutter. Kanskje også fått tilgang på de powerpoint presentasjonene som ble brukt? Temaet for hele seminaret var på et mellom menneskelig plan. Kanskje er vi her innom et tema som gjør seg best å behandle på et mellom mennesklig nivå? Man må ha en pedagogisk merverdi for å "forsvare" bruken av digitale verktøy (les: pc)
Dersom man ellers skal se dette oppimot tema for samlingen jeg gikk glipp av, så var noe av temaet, "vurdering". Her ser jeg en kobling mot det vi hadde som tema på personalseminaret. Nemmelig kommunikasjon. Når vi som lærere skal kommunisere munntlige tilbakemeldinger til eleven, må vi være tydelige og presise, og forkusere på det postive.

Læreren og IKT -øving 4

       Etter å ha jobbet i den videregående skolen siden 2001, så kjente jeg meg godt igjen i artikkelen i Aftenposten. Den beskriver igrunn godt hverdagen til læreren i tiden etter 2000. For noen skoler er kanskje dette situasjonen i dag også. Heldigvis er vertfall vi kommet mye lenger enn dette i dag. Vi hadde mange av de lærerne som strittet imot bruken av IKT i undervisaningen. I dag er den en betydelig del av undervisningen. Problemstillingene for vår del ligger på andre plan enn dette i dag.
       Og hvilken rolle har egentlig læreren når det gjelder å integrere IKT i undervisninga? For vår del, så vil jeg absolutt tør å påstå (sitat: Kjell Kjellen Bigset) at læreren har innflytelse. Da med tanke på hvilke programvare som er naturlig å bruke i de spesifikke fagene. Noen programmer er på mange måter styrt av leverandører av utstyr vi bruker. Alle lærere får sine bærbare pcèr installert med en gitt grunnpakke av programvare, som gjør læreren i stand til å gjennomføre de pålagte oppgavene. Da både administrativt og pedagogisk. Siden vi er en yrkesskole, så vil fagspesifikke programmer variere mye fra avdeling til avdeling. Det er også et spørsmål om kostnader til programvare på avdelingene. Dette var i mange år et stridstema. Grupperinger av lærere ville bruke programvare med dyre lisenser. Hvordan den enkelte lærer bruker programmene på i undervisningen har den enkelte relativt stor handlingsfrihet. Da spesielt med tanke på pedagogisk handlingsfrihet. Det har gått fra at ledelsen måtte "presses" til å satse på IKT , av entusiastiske lærere, til at vi i dag som lærere blir pålagt å bruke IKT i vesentlig grad. "Onde tunger" vil ha det til at vi blir målt i hvor mye vi produserer og legger ut i Fronter. Hva som er det reelle innholdet blir det sett mindre på. Altså kvantitet fremfor kvalitet. Dette er på ingen måte en påstand som kan forsvarlig dokumenteres. Ser man det fra en litt annen vinkel, så kan man si at vi lærere har stor handlingsfrihet i hvordan vi bruker de digitale verktøyene i undervisningen. Vi har heldigvis kommet meget langt på dette området. Utfordringen vår er:
Bruker vi IKT på en pedagogisk fornuftig måte?

Audacity Digitalisering

Starter dette innlegget med et opptak som jeg har digitalisert for noen år siden. Dette er et opptak som ble tatt opp på lydbånd (spolebånd) på sølvbryllupsdagen til min farmor og farfar. Lydbåndet var i meget dårlig forfatning da jeg fant det. Enda vanskeligere var det å finne en båndspiller som fungerte. Resultatet kan nok muligens bli enda bedre enn det dette, men det var så langt jeg kom den gangen. Mener å huske det var Audacity jeg brukte den gangen, men eksperimenterte også med Sony Soundforge en stund. I grove trekk så gikk forbedringen ut på å kjøre forskjellige filter for fjerning av støy. Pluss at det var nødvendig med en del volumutjevning. "Filmen" er laget med bilder fra det aktuelle tidsrommet, og fra huset der opptaket ble tatt opp, samt at bildene også viser en del av personene som medvirker.

Tenkte dette klippet kunne være et godt eksempel på hva digital lydbehandling kan gjøre med historiske minner. 

Lyd og bilde har vert noe jeg har hatt brennende interesse for i mange år. Har vert innom nærradio produksjon. Praktiske og teoretiske kurs hos Norsk Lydskole i Oslo. Dette var i grove trekk på 90tallet, så utviklingen har vert stor siden dette. Til sammenligning så skulle vi redigere lyd på et nærradiokurs jeg gikk på ved Norsk Lydskole. Der klippet vi lyd ved fysisk å klippe ut de bitene vi skulle bruke av spolebånd. Tungvint? JA! 

Blir lett revet med når jeg snakker om lyd og bilde, så jeg stopper innlegget før jeg drar inn for mange momenter i min lille refleksjon, eller skal vi si historiske tilbakeblikk. 

Digital kompetanse i skolen -Infrastruktur-

Infrastruktur

Med infrastruktur menes “veinettet” til datamaskinene. Dette er vel det praktiske området

de aller fleste skolene sliter mest med i Norge. Vertfall på barne og ungdomskole trinnet. I

den videregående skolen har dette begynt å komme seg. Det at de videregående skolene

blir drevet av fylkeskommunene, og barne og ungdomskole trinnet blir drevet av

kommunene har nok sitt å bety. Her er nok økonomi en betydelig faktor.

Men så tilbake til hva egentlig infrastruktur er for noe. For mange er dette et

uforståelig begrep. La oss trekke paralleller til veinettet i Norge. En fire felts motorvei tåler

mye mer trafikk enn en smal “enfeltsvei”.

Om man nå opererer med bærbare elev pcèr eller datarom med stasjonære pcèr,

kreves det litt forskjellig infrastruktur. De bærbare krever tilkobling til det trådløse nettet,

mens de stasjonære gjærne kobles opp til et trådbundet nettverk. La oss si at du som

lærer for en klasse har funnet en fantastisk instruksjons film om hvordan man bruker

Google Docs, og vil at klassen din skal se filmen samtidig som de skal teste ut det de

lærer i Google Docs. Klassen din på 20 inntar datarommet med en god porsjon

motivasjon. Det går veldig bra en stund. Helt til det blir for mye trafikk på “veien”.

Da begynner det først å stoppe opp i filmen, for så å gå fullstendig i stå.

Dette er desverre en del av hverdagen til mange skoler. Kanskje har episoder som dette

vert med på å ta kvelertak på motivasjonen til de lærerene som skal undervise i disse

fagene? De har da gått tilbake til den gode gamle skolen med tavle og kritt, som de vet

virker, og føler seg trygge på. Det pågår mange kamper rundt omkring på skolene rundt

denne problemstillingen.

Jeg har min erfaring fra den videregående skolen. Her har heldigvis

fylkeskommunen funnet sin besøkelsestid. Hos oss har vi fiberoptiske kabler inn til skolen,

og rundt omkring til de største knutepunktene på skolen. Det vil i praksis si at vi har

motorveier rundt omkring på skolen. Men når man er nesten 1000 ansatte og elever, så

krever dette at infrastrukturen er på plass. Dette blir driftet av to datateknikere og to

lærlinger, som også driver support til oss ansatte og elever. Datatekniske frustrasjoner på

lærerrommet er praktisk talt borte. Vi kan nå fokusere på bruken av datautstyret, og ikke

minst bruke det riktig.

INFRASTRUKTUR – UTSTYR OG DRIFT

Når det gjelder utstyrssituasjonen og IKT-drift i grunnopplæringen, er det behov

for et ekstra ressursmessig løft som et spleiselag med en finansiell

opptrappingsplan. Dette er nødvendig for å møte Kunnskapsløftets krav. Det må

utredes hvorvidt det skal innføres minste-standarder og normer på både

grunnskole og videregående nivå, for både utstyr, Internett-tilgang og effektiv IKTdrift.

Problemstillinger knyttet til læringsteknologi, standardisering og

identitetsforvaltning må koordineres nasjonalt. Arbeidet med FEIDE for

grunnopplæringen må intensiveres. Innkjøpsguiden må oppdateres jevnlig.

Ansvar: UFD og KS/skoleeierne http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf

ITU rapporten “Digital skole hver dag”, som jeg referer til over belyser akkurat dette. De

kaller det i rapporten prioriterte anbefalinger.

Det å sette spesifikke krav til infrastrukturen i skolen vil være veldig vanskelig, da

behovet til overføringshastighet vil være i konstant endring, og variere med hvordan man

bruker utstyret. Det å finne spesifikke krav for hvor stor overføringshastighet man bør ha i

et nettverk på skolen er da veldig vanskelig å sette.

Internett.....En flopp?

Hvor går utviklingen....?
Tar utgangspunktet i en artikkel/leserinnlegg i Dagens Næringsliv i 1996
Internett en flopp
Med denne artikkelen friskt i minne, vil jeg komme med min fremtidsvisjon, eller det vil si den retningen jeg tror utviklingen vil komme til å gå. Stikkordet tror jeg er "nettleser". Det meste man gjør på pc`n i dag, gjør man via internett. Fordelene er mange. Men man kan gjøre seg veldig sårbar ved å bli avhengig av at man er på nett hele tiden. Store tunge programmer som "Microsoft office" i den form den er i dag, vil komme til å fade ut... Google og Microsoft har i dag en liten "kamp" om å ha de beste gratis nettbaserte tjenestene. Så langt vil jeg påstå at Google leder. Om de vil gjøre det i fremtiden...? Vel det får tiden vise. Siden vi vil gjøre oss mindre avhengig av operativsystemet i pc`n, så tror jeg at de linux baserte systemene vil øke sin markedsandel. Dersom man ikke er avhengig av spesielle windows programmer, så er for eksempel Ubuntu et fantastisk operativsystem.
Så til sammenhengen i skolen.
Bærbare elevpcèr ble innført med kunnskapsløftet. Nesten over natten. Denne fantastiske saken skulle brukes til alt, og av alle. Uansett om man kunne bruke den eller ikke. Det ble et komplett kaos i starten. Løsningen blir å bruke data der det er hensiktsmessig å bruke. Og der er jeg i dag. Jeg vil finne mere hensiktsmessige måter å bruke data på i undervisningen. Kanskje også administrativt på skolen. Fremtiden tror jeg vil ligge i gode nettbasert løsninger, som er enklere oppbygget enn i dag. Kanskje har elevene "lesebrett" noe ala Ipad, der de kan skrive/notere med "penn"?
Jeg vil utfordre meg selv i å fullføre/supplere dette innlegget lengre ut i studiet. Da dette er litt av bakgrunnen for at jeg valgte dette studiet. Altså: Bruke data fornuftig i skolen.

Så var det dette innlegget som skulle publiseres da....

Gruppearbeid
I følge oppgave to, så skulle vi legge ut det dokumentet vi jobbet med på samlingen.

Publiser (ope) dette dokumentet, og bruk lenka til å vise til det frå eit
innlegg i din studieblogg.
Nå har jeg lest igjennom teksten i rødt maaaaaaaaaange ganger, og er fortsatt usikker på hva som egentlig er meningen. Å linke til et dokument med begrensede brukerrettigheter går jo ikke. Var det meningen å svare på oppgaven her i en blogg for så å opprette en link til denne i google docs? Sikkert straffa for å jobbe seint på kvelden :-) Derfor tviler jeg på at linken "gruppearbeid" funker. Men den får stå der for testing en stund...
Linking til denne bloggen i et google doc er jo en smal sak, men i så fall en underlig ordlyd på spørsmålet.
Forsøker å lese spørsmålet i morgen, kanskje det blir mere forståelig da....

Da er vi i boks :-)

Eller kanskje vi skal skrive at jeg er "på blogg". Vi er ei gruppe på 4 (Helge S, Helge G, Ådne og Trude). Jeg tror vi skal få mye ut av dette året. ......(pause.... På tide å reise hjem)
Da er første samling gjort unna, og de første inntrykkene har sunket inn. Jeg har havnet på gruppe med en fantastisk kjekke gjeng :-) Når opplegget så langt virker bra, så må jeg si at motivasjonen så absolutt er tilstede!
Så langt virker det som at forventningene til dette studiet innfrir. Motivasjonen etter avsluttet PPU i vår, var vel ikke helt på topp. To år med "flyktig" teori har satt sine spor. Da passer dette bedre inn i hodet på en praktiker som meg :-) Litt uvant å sitte på forelesning å få klare svar... hehe :-)
privat blogg (beta)

Måtte prøve å sette inn en liten filmsnutt... (Ikke lang nok til å kalle den kortfilm en gang...)

Da hjorten var på besøk her, men nå har hjortejakta starta, så nå er den ikke å se lenger :-)