Lærernes digitale skoledag

Artikkelen til Kjell Atle Halvorsen, som er førstelektor ved NTNU (program for lærerutdanning, hadde en kronikk i Adressa 15.12.2010. http://www.adressa.no/meninger/article1563958.ece
Den hadde tittelen: "lærerne prater og elevene surfer". Du kan nå med fordel lese denne artikkelen før du fortsetter å lese mitt innlegg.
Jeg har nå jobbet i videregående skole siden 2001. Siden den gangen har det vert en gedigen utvikling i skolen. Fra at vi den gangen hadde egne datarom med stasjonære maskiner, som hadde timeplanfestet bruk, eller de kunne bookes til de timene man trengte rommet. Den gangen hadde vi en ADSL linje som var mindre enn det vi i dag har hjemme. Unødvendig å fortelle at dette ble problematisk. Kort sagt mange lærere som var veldig frustrerte over situasjonen.
Hopper vi nå frem til da kunnskapsløftet ble innført, så kom også elev-pc`n inn i skolen. Og selvfølgelig en pc til hver av lærerne. Da uten at ADSL linjen ble nevneverdig oppgradert. Det ble et mareritt år innen IKT bruk på vår skole. Selvfølgelig skulle alle bruke Fronter og alt av fravær skulle føres direkte via nettet (Først Fronter, så Skolearena).
I dag er situasjonen litt annen. Alle har pc, og vi har en upåklagelig nettilgang. Nettverket på skolen er godt dimensjonert med fiberoptiske kabler både internt og ut i den store verden. Er alt fryd og gammen? Nei, det er da ikke det. Skolen har fått andre problemer. Mange har utpekt Facebook til den store synderen. Nå er det utvilsomt en "tidstyv" i klasserommet. Men er det egentlig hovedproblemet? Mange har siste årene gått inn for å stenge ute Facebook fra skolens nettverk. Teknisk sett en enkel sak, men løser det noe som helst? "Alle" har mobiler med internett tilkobling, og det går sport i å komme seg forbi sperringene via andre proxyservere, som i neste omgang drar mye annen dritt inn i nettet på skolen.
Det er her denne artikkelen til Kjell Atle Halvorsen har mange sannhetens ord i seg. Stikkordet er kunnskap. Mange lærere har meget dårlig kunnskap om bruk av IKT i skolen. Det er på mange måter en skandale at det ikke er bedre prioritert i lærerutdanningen. DKL burde være en obligatorisk del av lærerutdanningen, i steden for "valgfag" og ekstrautdanning for spesielt interesserte. -Slike som meg... Lærerne må ta tilbake den digitale makten i klasserommet!! For å oppnå dette må de øke sin kunnskap. Denne kunnskapen må settes i system, for å kunne øke lærerens digitale ferdigheter. I mange tilfeller blir lærere lurt trill rundt i den digitale verden. På vår skole har vi på mange måter kommet langt i denne prosessen, men det er takket være at de fleste lærere (på vår avdeling) har hatt en genuin interesse for å få dette til, og ikke en systematisk opplæring fra skolens side. Enkelte avdelinger henger nok litt etter i dette arbeidet. (Uten at jeg har spesielt stor dekning for en slik påstand)
Skal lærerne ta tilbake den digitale makten i klasserommet, så må de ha kunnskap. Kunnskap = Makt.

Skolekultur

"Kultur gir rammene - mulighetene, men også begrensningene - for pedagogisk arbeid." (Grøterud, M. og Nilsen, B. S (2001): 184). En kultur kan være utviklingsorientert, men den kan også vise motstand til endring. Om den generelle oppfatningen på en skole er at "det som fungerer greit, trenger vi ikke forandre på", vil det være vanskelig å komme med nye forslag til hvordan vi kan utvikle oss. Derimot vil det være enklere å forbedre læringsarbeidet vårt, dersom vi har en skolekultur som er åpen for å prøve ut nye metoder.

"Endring av skolekultur er ingen enkel prosess. Når "kodebryterne" tar initiativ, kommer "kodebevarene" på banen, og ofte har de sterke kort på hånden: De har vanene, rutinene og tradisjonen på sin side." (Grøterud, M. og Nilsen, B. S. 2001: 184) Det kan være vanskelig å gjøre endringer i en skolekultur. Det er dette krabbene i bøtten skal symbolisere. Dersom du som nyansatt i en skole ser behov for endringer og vil prøve ut dette i undervisning kan det være veldig vanskelig å gjennomføre fordi de andre ikke ser samme behovet som du, og dermed motsette seg endringene du foreslår. Her har vi parallellen til krabbene i bøtta. Dersom en av krabbene vil “opp til overflata”, så vil de andre krabbene effektivt dra deg ned igjen.

Bildet av bussen har også en symbolverdi. Det er like vanskelig å gjøre endringer i skolekulturen, som det er å bytte hjul på en buss i fart. Endring kan være vanskelig å få til i hverdagen, når alt går i ett. Noen velger gjerne kjente, trygge måter å arbeide på, fremfor å velge en ny arbeidsmetode som kan ta mer tid og skape mer kaos for læreren i “innkjøringsfasen”.

PILOT prosjektet
Prosjektets målsetting har vært: "Å få deltakende skoler til å utvikle de pedagogiske og organisatoriske muligheter bruk av IKT i opplæringen åpner for, og utvikle og spre ny kunnskap om dette."
http://www.ituarkiv.no/Prosjekter/t1001943024_4.html

I et blogginnlegg fra Lillegården kompetansesenter beskrives noe av problemstillingen. Her har vi også en del generell informasjon om skolekultur og utfordringer vi kan møte.
http://lillegarden.wordpress.com/2011/02/21/laererroller-og-skolekultur/
Skrevet av:Helge Solevåg og Mariann Våge Strømsnes
Bildene er tatt fra forelesningen 30/9 2011  (opphav utover dette er ukjent)

Plananalyse

1. Gå inn på http://udir.no/grep
2. Finn tre eksempel på kompetansemål som preges av
et ensidig ferdighetsfokus i forhold til det digitale.
Velg trinn/fag fritt.

Å kunne bruke digitale verktøy i elenergifaget innebærer å foreta informasjonssøk, produsere
tekniske underlag for systemer og enheter, og gi hjelp til feilretting. Det betyr også å programmere,
konfigurere, feilsøke og dokumentere ved hjelp av digitale verktøy.

3. Prøv å finne minst ett eksempel på kompetansemål
der det komplekse kompetansebegrepet i alle
fall søkes ivaretatt.

utføre arbeidet på data- og elektronikksystemer og utstyr fagmessig, nøyaktig og i
overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter, normer og produsentenes tekniske
dokumentasjon for å ivareta krav til elektronisk kommunikasjon, informasjonssikkerhet,
elsikkerhet, anleggssikkerhet og personsikkerhet

Tar utgangspunkt i VG2 Elenergi (Data og Elektronikk), som er det faget jeg jobber med. Den generelle delen av læreplanen tar slik jeg ser det, den største muligheten til å implementere Digitale verktøy uten spesielle føringer. Samtidig så ligger det store muligheter i til å bruke digitale verktøy som metoder for å oppnå læring. 
For Elektrofag er læreplanen veldig åpen og generell, slik at det er store rom for tolkninger. Etter nå å ha flyttet disse læreplanmålene opp og ned mellom oppgave 2 og 3, så kommer jeg til at de kan passe i begge. Det kommer mye an på hvordan man tolker læreplanen. Læreplanmålene sier generelt at vi skal ta i bruk digitale verktøy til forskjellige konkrete oppgaver som skal utføres. Men de sier lite og ingenting om metodene som kan brukes for å oppnå læring. Det er her jeg ser de største mulighetene til å implementere bruken av digitale verktøy. Det vil si at man står fritt til å velge læringsstrategier som tar i bruk digitale verktøy. Etter å ha diskutert læreplanen i kollegiet siden denne utgaven kom, så har den blitt skrevet veldig åpen fordi det skal være mulig å gjøre lokale tilpasninger. Slik sett kan man igrunn bruke digitale verktøy mer eller mindre på alle læreplanmålene. Så kan det da være rom for å tolke om det gir en merverdi å bruke digitale verktøy på alle læreplanmålene. 

[..] summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer

avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy

og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke,

lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens

den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk,

fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan

digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt

kompetanse. (KUF, 2004 s.48)

4. Slik vår læreplan er utformet, så er det veldig opp til den enkelte lærer hvor mye han/hun vil bruke digtale verktøy til annet formål enn å produsere dokumentasjoner i forhold til utførte oppgaver. Det er meget vanskelig å skulle skrive om et lærplanmål slik at det skal kunne åpne for bruk av digitale verktøy fritt, uten å legge føringer for hvilke strategier som skal/kan brukes i undervisningen. Kommentere  gjerne dersom du mener dette kan tolkes på andre måter.

Kilder:

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=33049

Presentasjon/kompendie brukt på samlingen 29/9 2011

DKL 103

Da starter jeg opp igjen med DKL-103.
http://hivolda.studiehandbok.no/hivolda2/content/view/praktiskinfo/21929
Blir forhåpentligvis et lærerikt studie :-)

Facebook i skolen

I dag var det et stort oppslag i Sunnmørsposten sin nettutgave
Forby Facebook

Til alt overmål har dette oppslaget sin opprinnelse i Volda. Det er akkurat slike tilfeller vi har diskutert og jobbet med i temaet sosialweb på DKL-102.

Skal være enig med Myklebust i at dette er et problemet er stort i skolen, men at løsningen hans er sperring, er jeg ikke enig i. 

Fenomenet Facebook og andre sosiale medium, er kommet for å bli. Man kan ikke stikke hue i sanden, og sperre seg ute fra slike sosiale medium. Mange av elevene har også Facebook på mobilene, som er koblet opp mot det mobile nettverket. Dette klarer IKKE skolen å sperre eleven ute fra. Andelen smarttelefoner i markedet bare øker, så dette "problemet" blir ikke mindre kan du si. Her må nok dette Lektorlaget få hua opp av sanden og håndtere problemstillingen på en annen måte. Jeg kan nevne klasseledelse og implementering av sosiale nettverk i undervisningen, som aktuelle stikkord.

Viss vi husker tilbake "noen" år, så var også mobiltelefonen og sms et stort problem i skolen. 

DKL burde vert en obligatorisk del av dagens lærerutdanning!!

juks på prøver med pc....

Denne artikkelen føyer seg inn i rekken over tema som kan brukes i en diskusjon i klassen vår på DKL.
Reportasjen ble sendt på NRK Norge i dag, i dag 31.01.2011. Etter min mening så viser dette bare behovet for bedre datakunnskap i skolen. Man kan legge opp prøver på en slik måte at juks på slike prøver ikke er mye vits. Denne skolen sier jo bare i denne reportasjen at de ikke følger med i timene. Eleven som ble intervjuet sier jo rett ut at det ikke er mange som kan særlig mye data.

Artikkel:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/buskerud/1.7486811
Reportasje:
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/707432/

Sosiale nettverk i skolen

Valgte bevisst å skrive dette innlegget etter at vi hadde hatt samlinga i Volda 13 og 14 januar 2011.
Dette for å ha et best mulig utgangspunkt for å skrivinga. Vi skulle altså se på tre forskjellige sosiale nettverk i denne øvingsoppgaven som tilhører dette emnet. Det ble også skrevet en Wiki.
Denne finnes her:sosialweb Gruppe 4
Jeg velger da å se på Twitter, Del og bruk, og MSN. 
Del og bruk er vel den mest ukjente av de. Etter å ha meldt meg inn, så slo det meg at det var på mange måter likt Facebook. Liksom en litt stueren Facebook for skolen. For den er beregnet på skolen.
De presenterer seg selv på sine hjemmesider på følgende måte: Et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole. Del, øk og bruk din digitale kompetanse. Sammen er vi smartere!
      Utfordringen vi har i skolen i dag er at elevene bruker faktisk disse sosiale nettverkene, mens de fleste lærere ikke er helt "på nett". Derfor blir disse sosiale nettverkene mere som en plage i undervisningen. Det er ikke stuereint å snakke om å bruke sosiale nettverk i skolen. Sosiale nettverk er kommet for å bli, så utfordringen i skolen er å bruke de til noe fornuftig i steden for å stritte i mot. Men i denne sammenhengen så må vi i skolen vise digital danning. For det er her skolen må kjenne sin besøkelsestid. Vi må lære elevene våre digital danning. Det er ikke til å komme ifra at Dette er en del av den femte grunnleggende ferdigheten. 
      Bruken av mange sosiale nettverk aktivt i skolen, kan skaffe oss noen utfordringer. Deriblant er de kommersielle kreftene. Det er ikke til å komme ifra at de finnes i bakgrunnen, og de skal tjene penger! Det er i dag "forbudt" med reklame i skolen, og dette er i høyeste grad reklame. Så kan vi da for eksempel pålegge elevene å opprette kontoer i slike nettverk? For skal vi få et slikt system til å fungere, så må hele klassen/gruppen operere i samme "nettverket".   
I steden for fordeler og ulemper vil jeg kalle punktene for Muligheter og utfordringer :-)
         Først mulighetene:
Twitter
Kan brukes til å nå ut til store grupper med korte og enkle beskjeder. Mange har muligheten til å få disse beskjedene på mobilen. Kanskje mer som en informativ tjeneste...
Del og Bruk
Samarbeid er her et stikkord. For vi lærere trenger å bli flinkere til å bruke slike sosiale nettverk, og denne er skreddersydd for oss! 
MSN
Når det gjelder chat, så er det ikke så mange som er bedre enn Microsoft/MSN. (Mange av de andre sosiale nettverk har en heller dårlig chat funksjon). Den har også fått muligheten til å integrere mange av de mest populære sosiale nettverkene, slik at man kun trenger å være pålogget et nettverk.  
       Utfordringene er stort sett de samme for alle tre. Den største er igrunn de kommersielle kreftene, siden de griper inn i lovverket til skolene. Deretter vil jeg si at det er i daglig bruk den store praktiske utfordringen ligger. Nemlig det å styre bruken av disse nettverkene. Klasseledelse blir bare enda viktigere.
Så skal bruken forsvares med pedagogisk riktig bruk, og da MÅ lærerne øke sin digitale kompetanse.
Samlet sett, så kan disse utfordringene sees på som en mulighet. Da tenker jeg på den digitale danningen skolen kan gi elevene. Mange tenker ikke over hva de publiserer av for eksempel bilder. Er det alle bilder som blir lagt ut man kan tenke seg er like kule om 10-20 år? Det er sist men ikke minst en potensiell arena for mobbing både i og utenfor skolen.
        Disse sosiale nettverkene har jeg sett på med pedagogiske øyne, og er kanskje og helt de samme egenskapene som nettverkene selv hadde villet beskrevet seg selv som. 
Sosiale nettverk er kommet for å bli, så la oss integrere de i skolen som en resurs!!!