Facebook i skolen

I dag var det et stort oppslag i Sunnmørsposten sin nettutgave
Forby Facebook

Til alt overmål har dette oppslaget sin opprinnelse i Volda. Det er akkurat slike tilfeller vi har diskutert og jobbet med i temaet sosialweb på DKL-102.

Skal være enig med Myklebust i at dette er et problemet er stort i skolen, men at løsningen hans er sperring, er jeg ikke enig i. 

Fenomenet Facebook og andre sosiale medium, er kommet for å bli. Man kan ikke stikke hue i sanden, og sperre seg ute fra slike sosiale medium. Mange av elevene har også Facebook på mobilene, som er koblet opp mot det mobile nettverket. Dette klarer IKKE skolen å sperre eleven ute fra. Andelen smarttelefoner i markedet bare øker, så dette "problemet" blir ikke mindre kan du si. Her må nok dette Lektorlaget få hua opp av sanden og håndtere problemstillingen på en annen måte. Jeg kan nevne klasseledelse og implementering av sosiale nettverk i undervisningen, som aktuelle stikkord.

Viss vi husker tilbake "noen" år, så var også mobiltelefonen og sms et stort problem i skolen. 

DKL burde vert en obligatorisk del av dagens lærerutdanning!!

juks på prøver med pc....

Denne artikkelen føyer seg inn i rekken over tema som kan brukes i en diskusjon i klassen vår på DKL.
Reportasjen ble sendt på NRK Norge i dag, i dag 31.01.2011. Etter min mening så viser dette bare behovet for bedre datakunnskap i skolen. Man kan legge opp prøver på en slik måte at juks på slike prøver ikke er mye vits. Denne skolen sier jo bare i denne reportasjen at de ikke følger med i timene. Eleven som ble intervjuet sier jo rett ut at det ikke er mange som kan særlig mye data.

Artikkel:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/buskerud/1.7486811
Reportasje:
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/707432/

Sosiale nettverk i skolen

Valgte bevisst å skrive dette innlegget etter at vi hadde hatt samlinga i Volda 13 og 14 januar 2011.
Dette for å ha et best mulig utgangspunkt for å skrivinga. Vi skulle altså se på tre forskjellige sosiale nettverk i denne øvingsoppgaven som tilhører dette emnet. Det ble også skrevet en Wiki.
Denne finnes her:sosialweb Gruppe 4
Jeg velger da å se på Twitter, Del og bruk, og MSN. 
Del og bruk er vel den mest ukjente av de. Etter å ha meldt meg inn, så slo det meg at det var på mange måter likt Facebook. Liksom en litt stueren Facebook for skolen. For den er beregnet på skolen.
De presenterer seg selv på sine hjemmesider på følgende måte: Et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole. Del, øk og bruk din digitale kompetanse. Sammen er vi smartere!
      Utfordringen vi har i skolen i dag er at elevene bruker faktisk disse sosiale nettverkene, mens de fleste lærere ikke er helt "på nett". Derfor blir disse sosiale nettverkene mere som en plage i undervisningen. Det er ikke stuereint å snakke om å bruke sosiale nettverk i skolen. Sosiale nettverk er kommet for å bli, så utfordringen i skolen er å bruke de til noe fornuftig i steden for å stritte i mot. Men i denne sammenhengen så må vi i skolen vise digital danning. For det er her skolen må kjenne sin besøkelsestid. Vi må lære elevene våre digital danning. Det er ikke til å komme ifra at Dette er en del av den femte grunnleggende ferdigheten. 
      Bruken av mange sosiale nettverk aktivt i skolen, kan skaffe oss noen utfordringer. Deriblant er de kommersielle kreftene. Det er ikke til å komme ifra at de finnes i bakgrunnen, og de skal tjene penger! Det er i dag "forbudt" med reklame i skolen, og dette er i høyeste grad reklame. Så kan vi da for eksempel pålegge elevene å opprette kontoer i slike nettverk? For skal vi få et slikt system til å fungere, så må hele klassen/gruppen operere i samme "nettverket".   
I steden for fordeler og ulemper vil jeg kalle punktene for Muligheter og utfordringer :-)
         Først mulighetene:
Twitter
Kan brukes til å nå ut til store grupper med korte og enkle beskjeder. Mange har muligheten til å få disse beskjedene på mobilen. Kanskje mer som en informativ tjeneste...
Del og Bruk
Samarbeid er her et stikkord. For vi lærere trenger å bli flinkere til å bruke slike sosiale nettverk, og denne er skreddersydd for oss! 
MSN
Når det gjelder chat, så er det ikke så mange som er bedre enn Microsoft/MSN. (Mange av de andre sosiale nettverk har en heller dårlig chat funksjon). Den har også fått muligheten til å integrere mange av de mest populære sosiale nettverkene, slik at man kun trenger å være pålogget et nettverk.  
       Utfordringene er stort sett de samme for alle tre. Den største er igrunn de kommersielle kreftene, siden de griper inn i lovverket til skolene. Deretter vil jeg si at det er i daglig bruk den store praktiske utfordringen ligger. Nemlig det å styre bruken av disse nettverkene. Klasseledelse blir bare enda viktigere.
Så skal bruken forsvares med pedagogisk riktig bruk, og da MÅ lærerne øke sin digitale kompetanse.
Samlet sett, så kan disse utfordringene sees på som en mulighet. Da tenker jeg på den digitale danningen skolen kan gi elevene. Mange tenker ikke over hva de publiserer av for eksempel bilder. Er det alle bilder som blir lagt ut man kan tenke seg er like kule om 10-20 år? Det er sist men ikke minst en potensiell arena for mobbing både i og utenfor skolen.
        Disse sosiale nettverkene har jeg sett på med pedagogiske øyne, og er kanskje og helt de samme egenskapene som nettverkene selv hadde villet beskrevet seg selv som. 
Sosiale nettverk er kommet for å bli, så la oss integrere de i skolen som en resurs!!!    

Dataspill på skolen

Dataspill på skolen (NRK Østfold 09.12.2010)
Dette er et innslag laget av NRK, som viser spill til bruk i skolen.
Medietilsynet har nå lansert en ny portal http://dataspilliskolen.no/
Her skal det finnes mange gode spill å bruke i skolen. Det blir reklamert for at dette skal være med på å dekke opp den femte grunnleggende ferdigheten. Har ikke vert inne å testet noen av disse resursene. Tenker å sjekke dette i nærmeste framtid. Kom meg gjerne i forkjøpet :-)
Kanskje vi på DKL, kan dra nytte av dette, siden det nå skal hjelpe til å dekke opp den femte grunnleggende ferdigheten.

Data i skolen (NRK 3.desember 2010)

Kom over dette innslaget på NRK i dag. (Se linken under) Dette er et klassisk eksempel på hverdagen i den videregående skolen. Se innslaget under før du leser resten...
http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/240876/
Nå kan det være at dette var et iscenesatt opplegg i den norsk-klassen, men innslaget er et godt utgangspunkt for en diskusjon. Et ledende spørsmål kan være:
Er det virkelig pc`n som er problemet i denne klassen?
Noen ord som ligger veldig nært for meg i denne sammenhengen er Klasseledelse og Motivasjon.
Kom gjerne med kommentarer på innslaget. Kanskje det kan være et grunnlag til en liten diskusjon i klassen vår?

Didaktisk bruk av regneark

Oppgavetekst: Tenk på fagene du har på skolen. For hvert av fagene skal du tenke på korleis regneark kan være nyttig. Sett opp ei liste over fagene, og start med det faget der regneark kan være mest til nytte.

Svar: Nå har ikke jeg er i dag noen faste fag jeg underviser i,så tar noen eksempler på generelt grunnlag. Bruker vanligvis å ta timer i Data og Elektronikk på alle tre trinnene. VG1 - VG3. Der temaene vanligvis er antenneanlegg, alarmanlegg, LF-forsterkere og en del andre tema knyttet til elektronikk.
Tar vi først utgangspunkt i for eksempel antenneanlegg, så har jeg brukt excell/calc i undervisningen til dette. Det skal der settes opp det som kalles et dB budsjett. Det er kort sagt en oversikt over hvordan signalnivåene er i et antenneanlegg, etter hvert som signalene sprer seg utover i anlegget. Dette settes opp i tabellform, der de aktive komponentene som forsterkere, blir + i budsjettet, og passive komponenter som kabler, splittere og endekontakter blir - (minus) i budsjettet. Dette er dokumentasjon som skal følge et ferdig montert anlegg. Disse utregningene kan med fordel settes inn i et regneark. Elevene har stort sett ikke hatt noe problem med å utføre denne oppgaven. Til tider har det vert nødvendig å ta en gjennomgang på hvordan man lager formler egnet til formålet. Normalt kun summering. Til dette har det ikke vert brukt noen grafisk fremstilling, men det kan være en mulighet å sette opp en grafisk fremstilling av spredningene i verdier ut av alle endekontakter, og vise hvordan nivåene er i forhold til de gitte kravene for anlegget.
Eksempel i Google docs

Det skal også i mange fag lages delelister av forskjellige slag. Her ser jeg også det som en stor fordel å bruke regneark. Summere antall komponenter, priser med og uten MVA og antall timer som er brukt på jobben.
I praksis blir dette gjort på nettsidene til leverandørene. Der finnes en eksportfunksjon til xls filer, slik at eleven kan bearbeide listen i excell, eller annet regneark.
Dersom man her skal bruke dette på VG2 og VG3 som skal ut som lærlinger, så kan det være aktuelt å legge inn litt enkel bedriftsøkonomi. Der en kan få en grafisk framstilling av økonomien i et enkelt arbeidsoppdrag. For eksempel med et kakediagram. Det er nok mange som får seg noen aha opplevelser her.


Så noen praktiske momenter/problemer som man kan komme utfor i undervisningen med regneark. I praksis har elevene forskjellige programmer på sine pcèr. Som standard på alle elev maskiner ligger Open Office, men av en eller annen grunn ble det også lagt til en 60 dagers versjon av Microsoft Office. Som siste tiden har sluttet å virke.
Noen har også Mac. Prinsippene er i grove trekk like, men man finner de forskjellige funksjonene på ulike plasser. Google docs er det få eller ingen som bruker, vertfall i de timene jeg har hatt.

Lærer elevene seg prinsippene for bruk av regneark, så er terskelen mellom plattformene lav.
Jeg tror også regneark kan hjelpe noen elever til å forstå matte. En stor tabell med mange tall, kan virke veldig rotete på enkelte. Ved å sette denne tabellen inn i en grafisk framstilling, kan dette bli enklere å forstå.
Har det da en pedagogisk merverdi? JA

Opphavsrett og personvern

Denne gruppeoppgaven tar for seg opphavsrettigheter og personvern.

Helge G og Helge S

Dette bildet har fotografiske rettigheter, nemlig mine!

Oppgave 1

Scenarie A:
Bilde (av barn) funnet på privat hjemmeside. Kan dette bildet publiseres av oss på nettet?
En må ha avklart den fotografiske rettigheten til bildet. En må også ha avklart rettighetene til personvern fra de som det er tatt bilde av. Der ansiktet er tydelig gjenkjennelig, slår personvernet inn. Om dette er barn under 15 år må foresatte sin godkjenning innhentes. Skriftlig eller muntlig godkjenning er greit.

Scenarie B:
Dine barn, men en annen har tatt bildet.
Her må jeg som foresatt ha blitt forespurt om publisering av egne barn. Opphavsrettighet/fotografisk rettighet må avklares med den som har tatt bildet.

Scenarie C:
Dine barn, du har tatt bildet.
Personvern for barn under 15 år er ditt ansvar, ditt eget bilde velger du om du vil publisere eller ikke. Men tillatelse må innhentes for hver gang publiseringen skal skje, dette kan bli en utfordring!

Har jeg spurt ham om publisering?

Viktige element å avklare i forhold til dette temaet i skolen:

• Hvem du spør

• Hvor ofte du spør

• Hva du spør om (og med det informerer om)

Hva menes med aktivt og passivt samtykke? Her vil skolen ved passivt samtykke ikke ha dokumentert at dette er et frivillig, uttykkelig og informert samtykke. Derfor bør slike avklaringer være skriftlige og innhentes kanskje så ofte som to ganger i året. Eller så ofte det trengs ut fra bruk av bilder. 

Oppgave 2:

Scenarie A: 

Bilde med personer/barn uten at en ser ansikt.

De samme opphavs- fotografiske rettighetene og personvernregler gjelder i dette bildet også. Det er ikke bare ansiktet som kan identifisere barna. En må fremdeles innhente tillatelse fra fotograf og foresatte til å bruke bildet. Tenk bare ved barnefordelingssaker eller tilfeller der barna er plassert på hemmelig adresse.

Men så kan jo 17. mai paragrafen gjøre dette legitimt, er det personene eller konstruksjonen som er vesentlige i framstillingen? Her må en objektivt vurdere hva som er legitimt og fornuftig.

Scenarie B:

Dine barn, en annen sitt bilde.

Fremdeles avklare de fotografiske rettighetene til bildet. Avklare med barn/foresatte om bruk av bildet.

Scenarie C:

Dine barn, dine bilder.

Personvern for barn under 15 år er ditt ansvar, ditt eget bilde velger du om du vil publisere eller ikke. Men tillatelse må innhentes for hver gang publiseringen skal skje, dette kan bli en utfordring!

Hva så med tilfeller der det er delt foreldreansvar?

Oppgave 3:

Fotografi av et maleri på nettet, signert med synlig navn, ganske ukjent maler. Kan du publisere bildet?

En må avklare de fotografiske rettighetene, samtidig må en jo avklare bruksrettighetene fra maleren.

Om bildet ikke har en opphavsmann eller at kunstneren hadde vært død i 70 år, eller at fotografen har vært død i 15 år, kan det brukes. En må her se dette i lys av verkshøydekravet.

Du kan imidlertid fritt avbilde og publisere åndsverk som varig er satt opp på offentlig plass. (Åndsverksloven 1961 §24 og 43 3. ledd)

I sammenheng med opphavsrettigheter og personvern må en skille mellom publisering på Internett og bruk i skolens intranett eller skolens interne servere. Også LMS må regnes som en begrenset publisering, der materiale kan brukes, men uten at det er "fritt fram" i forhold til lovgiving og etiske linjer.

Oppgave 4:

Lydfil fra www.mp3.com/free-music/

Kan du publisere lydfilen? Nei den kan ikke publiseres, den er gratis å få tak i men ikke lov å publisere. En må her se hva som er lov og hva en kan bruke filen til.

Kan du bearbeide lydfilen og publisere den? Nei du kan ikke gjøre dette heller, det dukker opp etter mye leting etter informasjon på siden. 

Hva må til for at du skal kunne publisere?