Rett FOKUS

Dette er filmen gruppen vår har laget i forbindelse med arbeidskrav 3. Vi har her tatt for oss et viktig tema om å holde riktig fokus på skolen. Mange elever sliter med å følge undervisningen. De blir dratt inn i pc`n og den store underholdningsverden. Filmen er tiltenkt brukt som diskusjonsgrunnlag og refleksjon. Da særlig rettet mot barn/ungdom. 

Vi har samtidig sett på hvordan man kan bruke videoproduksjon i undervisningen. Det er meget krevende, men utbyttet er desto større.
Gruppen har bestått av: Susanne Mariann Kristian og meg selv.....

Kortfilmen "Fokus"

Samling 2, 15 og 16 mars var det videoproduksjon som stod på programmet. Der gikk vi gjennom hele prosessen med å produsere en film. Mye mere omfattende enn det jeg hadde forestilt meg, men meget interessant! To dager + noen timer med etterarbeid på 1.minutt film er da ikke så ille... :-)

 Så noen ord om selve produksjonen av filmen. Vi tok på mange måter denne gjennomkjøringen som en læreprosess mot oppgave A3. Så derfor ble gruppen tidlig enig om å kjøre på, og heller gjøre noen feil vi kan lære av enn å ikke komme igjennom hele prosjektet. Det gjorde vi.
Vi brukte mitt nyinnkjøpte Nikon D5100. Pakket det ut samme kveld som vi startet. Til redigering brukte vi VideoPad Editor. Et enkelt og greit program. Som nesten gjorde jobben. Sluttresultatet derimot ble jeg ikke  imponert over. Kvaliteten på videoen ble betraktelig dårligere enn forventet. Resultatet du ser her er en .avi fil med en oppløsning på 854x480. (Originalen er 1280x720p). Den ferdige filmen på 1.minutt havnet på 72MB. Noen som har et godt forslag til hvor "feilen" kan ligge? Har brukt programmer som Pinnacle DV studio og det meget enkle programmet MovieMaker, med bedre kvalitet på sluttresultatet.
Lydeffektene i filmen har vi lastet ned fra Freesound. De passet kanskje ikke 100%.
Når alt dette er sagt, og tatt i betraktning at dette er den første videoproduksjonen vår, så er jeg fornøyd med resultatet. Vi kommer sterkere tilbake i oppgave A3 :-)

Øvingsoppgave 1

Prosessen med å skulle lage en film slik den skal lages, og ikke bare enkelte filmsnutter som man i ettertid ikke er av interesse for stort andre enn seg selv, er et nytt og vanskelig tema. Men når det er sagt så tror jeg at dette kan bli veldig bra lærdom. Så var det relevansen til Elektrofag da? Hvordan kan en slik filmproduksjon komme meg til nytte i et undervisningsopplegg? Arbeidskravoppgave 3 er et gruppearbeid, så det er lite relevant og litt for sært for de tre andre gruppemedlemmene å ta fatt på et slikt tema.
Har litt vanskelig for å se hvordan man skal klare å integrere en slik produksjon av en film i et programfag på for eksempel VG2 Data og Elektronikk. Det måtte bli i et tverrfaglig prosjekt i samarbeid med fellesfaglærere i Samfunnsfag, Norsk eller Engelsk.

Siden øvingsoppgavene er lagt opp til at vi skal øve på hele prosessen, så vil dette bli prøvet og ikke minst feilet en del. Som tema for denne filmen, så kan fornybar energi eller kraftproduksjon være passende tema. Nå er mitt felt mere over på Data og Elektronikk. Det må uansett bli en dokumentar. Klarer ikke å se for meg spillefilmen "Antennesignalet som forsvant".
Her forsøker vi å følge foreslåtte metoder, og går på med et åpent sinn.
Følg med i neste episode av Helge og jakten på den ultimate "elektrofilmen"

Gutt 14år drept

Gutt 14år drept

Det var natt til fredag at den 14år gamle gutten ble drept av guttegjeng.

Den 14 år gamle gutten ble regelrett henrettet av de fem jevnaldrede guttene fra samme klasse. Så langt vi i Aftenavisen kjenner til, så skal motivet for hendelsen være at avdøde skyldte en av de siktede 100kroner. Penger han hadde lånt i forbindelse med en klassetur. Politiet sier til Aftenavisen at metodene som har blitt brukt minner veldig om de man finner i krigsspill som World of Warcraft og Counter Strike. De sier videre at de ser en skremmende utvikling i ungdomsmiljøet i byen. Volden blir bare grovere og grovere.

Rektor på Storevåg Ungdomsskole Rakel Krekle, sier at de ser en økende tendens til at elever sitter oppe om natten og spiller disse spillene.

Dette til tross for at spillet har 16års aldersgrense. Hvor er foreldrene? Vet de at barna deres sitter oppe hele natten? Hun sier videre at de vil se på metoder for å løse det økende problemet på, men ber om forståelse for at de nå vil bearbeide sorgen over å ha mistet en elev før dette arbeidet starter.

Foto: http://counterstrike16download.org/wp-content/uploads/2011/10/counter-strike.jpg

Barns digitale hverdag

Barns digitale hverdag

Barn i dag vokser opp med en en digital hverdag. De blir fort lommekjent med disse innretningene, og synes de er spennende og fengende. De har langt ifra “knappeangst”. I løpet av en dag så har de brukt mange timer forran pc, tv og forskjellige spillkonsoller.

Har foreldrene oversikt over, og ikke minst innsikt i hva deres kjære barn får formidlet via digitale medier? Mange har nok desverre ikke det. Grunnene til dette er nok mange, men mangel på kunnskap hos voksenpersonene de har rundt seg er nok en av plassene skoen trykker. Utviklingen har vert enorm de siste årene.

Så hvordan kan en normal digital hverdag se ut for en gutt på 7år?

Dagen kan starte med tv-titting til frokosten. Her vil nok foreldrene se nyheter, med reportarsjer fra hele verden, med gutten som en litt passiv tilskuer i bakgrunnen. Det tar en stund å bli kjørt til skolen, så i baksetet er Nintendo DS`n kjekk å ha. På skolen skal de “jobbe på data`n” i Norsk timen. Siden de er 25 stk i klassen, så får ikke læreren hjelpt alle, så her havner mange over på nettspill. Veien tilbake fra skolen går selvfølgelig ikke noe fortere, så da er det frem med DS`n igjen. Vel hjemme så blir gutten plassert forran tv`n til middagen er klar. Etter at leksene er gjort maser han seg til å få låne familiens laptop til å spille litt frem til kveldsmaten.

Så hvem skal være “digital-filteret” til denne gutten? Gjennom denne dagen må 7åringen håndtere inntrykk han ikke har forutsetninger til å forstå.

Jeg vil tro at mange foreldre kjenner seg igjen i hverdagen til denne gutten. Det er vi som foreldre som har et stort ansvar her. Hvordan vi skal forholde oss til dette kan være veldig vanskelig. Spesielt fordi det ikke finnes noen mal for hvordan man skal opptre. Det er her vi må sette grenser, og ikke minst stå for den digitale danningen av våre barn. Som ved andre sider av oppdragelsen, så må vi sette tydelige grenser for barna våre. Forklare de hvorfor de ikke får lov å spille et spill med 12års aldersgrense, når de selv er 7år.

I det barnet åpner nettleseren, for å skulle spille enkle nettbaserte spill, eller se noen morsomme filmsnutter på YouTube så kan veien dit gi barnet inntrykk de ikke forstår. Kanskje har du satt VG som din startside, og dagens nyhet her «22.juli saken».

For et barn kan dette sette dype spor. Dette setter oss som foreldre på prøve, og det kunne være godt med en støttespiller på laget. En slik støttespiller finnes - Barnevakten

Her kan man få oversiktlig og god informasjon om hvordan man kan og bør håndtere forskjellige problemstillinger man kommer borti. De belyser tema med enkle og lettfattelige ord.

Vi må lære barna våre, og sannsynligvis oss selv å ferdes trygt i vår digitale hverdag.

Det viktigste filteret er likevel det du bygger inn i barnets hode og hjerte

(barnevakten; Digital barndom)

Illustrasjonsfoto

Mann kjørte utfor fergekai

Mann kjørte utfor fergekai

Det var natt til lørdag at den 54år gamle mannen av østeuropeisk opprinnelse kjørte utfor fergekaia i Brumlevik.

Mannen som kom kjørende fra Summevåg, hadde i følge vitner i høy fart,og gikk akkurat klar fergekøa. Bilen han kjørte, en BMW Z8 kjørte under fergebommen og rett på sjøen.

Vitner beskriver hendelsen som svært dramatisk. Det viser seg at mannen hadde politiet på jul. Bilen var stjålet fra en bilforretning i Oslo to dager før. Politiet i Summevåg tok opp jakta på mannen, etter at han hadde rana den lokale gullsmeden. Mannen settes også i forbindelse med Litauisk mafia, og storstilt narkotikasmugling. Noe som støttes opp under av observasjoner av at mannen kastet små pakker ut av bilen under biljakta. Vår mann på stedet beskriver hendelsen som svært skremmende for de som var tilstede under hendelsen. De aller fleste var ventende, som skulle med neste ferge. Disse har alle fått tilbud om støtte fra kommunens kriseteam.

Brannvesenets redningsdykker var på stedet etter ca 10 minutter, men livet til mannen stod ikke til å redde. Et vitne skal ha gjordt forsøk på å svømme ned til mannen, men som vi ser av bildet ligger vedkommende fastklemt under bilen.

På grunn av det tragiske utfallet i saken, blir SEFO koblet på saken, for å se om politiet har fulgt alle retningslinjer under den dramatiske biljakten. Brumlevik Tidene sin nettutgave vil holde deg oppdatert i saken.

av Helge Solevåg

Podcast og Facebook

Gruppen vår har nå gjennomført første arbeidskrav 1. Lydproduksjon. Vi skulle produsere en podcast. http://dkl-104-radio.posterous.com/   Vi gjorde oss noen erfaringer underveis. Vi samarbeidet hele tiden via en hemmelig Facebook gruppe. Noe som fungerte meget bra. Langt bedre enn om vi skulle ha kommunisert via Fronter. Beskjeder og aktuelle nettresurser ble delt på en meget enkel og sømløs måte. Så her bør vi ta tak i de positive egenskapene til Facebook og utnytte de for de de er verdt. Det gir oss også muligheten til å vise elevene i praksis hvordan man tar tak i problemstillingen rundt blant annet personvern. De aller fleste elevene på videregående hvor jeg jobber har Facebook, og er likevel pålogget gjennom hele dagen. Til mange læreres "forbannelse". Veldig mange av de som er største motstanderne av Facebook er heller ikke registrerte brukere der, og er veldig farget av andre "likesinnede" sin negative holdning til fenomenet Facebook. Nei, la oss ta tak i dette fenomenet og bruke det på en slik måte at vi utnytter de positive egenskapene og oppdrar ungdommen i digital dannelse samtidig. De negative kreftene har fått virke for lenge.

Feature reportasje

Her har jeg tatt utgangspunkt i en reportasje om en jente det står meget stor respekt av, fra serien Ingen grenser, med Lars Monsen. Denne reportasjen er om en av deltagerne, Birgit som er lam fra livet og ned.
Stopp trygding av arbeidsfør ungdom   At disse menneskene klarer å gjennomføre en slik tur er rett og slett imponerende! Vil tro at mange av oss "normale" hadde slitt stort med å gjennomføre turen. Her blir de altså oppfordret til å søke uføretrygd av NAV.
Så hvordan passer denne inn i sjangeren Feature?
Den appellerer i høyeste grad til følelser, og bygger sympatier og antipatier. Noen den gjør med tanke på det denne jenta har gjennomført. Artikkelen forteller også historien om jentas møte med NAV systemet. Det blir også belyst flere sider av saken, der det blir påpekt at hun ikke er alene i denne situasjonen, og at det er NAV selv som anbefaler henne å bli uføretrygdet mot hennes vilje.
Dette til tross for at NAV har mottoet: "Arbeid først". Artikkelen hadde sikkert ikke hatt samme virkningen om journalisten besøkte en hvilken som helst av de andre funksjonshemmede som har fått samme rådene av NAV. Denne jenta og resten av gjengen i serien har stått frem på Norsk tv i beste sendetid, og vist hva de funksjonshemmede er gode for.
Sist men ikke minst så følger denne artikkelen skrivemodellen "fisken". Der den fenger oss lesere fra starten, og holder et fast grep. Bygger opp historien med å fortelle om hvordan systemet virker fra forskjellige synspunkter.  Der det blir avsluttet med at saken skal helt opp på regjeringsnivå.
Artikkelen har vertfall appellert til meg, og sikkert veldig mange andre som har fulgt med på hva disse menneskene har gjort!

Prosjektarbeid

I leksjonen prosjektarbeid ble denne "problemformuleringstrakten", nevnt som et verktøy  for å avgrense problemstilling og produktmål. Dette skulle vi bruke i øvingsoppgave tilhørende denne leksjonen. Som vanlig i et blogginlegg :-)
For ordens skyld, så er bildet i dette innlegget "lånt" fra denne leksjonen. Kunne nok ha skrevet en del om hvor vidt det er riktig av meg bruke denne figuren. Opphavsrett: Se underkant av bildet.
Så til poenget (rettere sagt oppgaven).
Jeg vil forsøke å ta i bruk denne "problemtrakten", for å komme frem til et produktmål. Så jeg ser for meg at jeg skal ta i bruk photostory i et prosjektarbeid. Så hvordan går jeg frem? Kun photostory blir veldig stort. Her må vi presse ned gjennom trakten. Så her må det avgrenses.

Målgruppe: VG2 Elenergi
Tema: Brannalarm
Formål: Bruke photostory i undervisningen i prosjektarbeid.
Vi er nå kommet ned til neste nivå, som er problemstilling.
Hvordan øke innlæringen ved bruk av photostory?
Produktmål: En Photostoryfilm kan øke innlæringen i temaet brannalarm i en VG2 Elenergi klasse.

Nyhetsartikkel

Dette er altså mitt forslag til løsning på øvingsoppgaven til leksjonen avisproduksjon1. Først skal jeg se litt på oppbyggingen av en nyhetsartikkel. Valget av artikkel er mer eller mindre tilfeldig, og falt på en artikkkel på nettsidene til VG. http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10069466
Disse artiklene skrives som en omvendt pyramide, med en kort overskrift med hovedpoenget presenteres. i dette tilfellet:

Czech Airlines-pilot døde i luften

Det presenteres på denne måten for å få med mest mulig av poenget så tidlig som mulig, og slik at journalisten kan fylle på med stoff i "bunnen" av artikkelen uten at hovedpoenget endres. Etter overskriften skal det komme en ingress som oppsummerer saken med hvem, hva, hvor, hvordan, hvorfor, når og med hvilken konsekvens. Så hvordan passer denne artikkelen inn i dette mønsteret? 

Hvem: Her var det altså kapteinen i et Czech Airlines fly.

Hva: Han døde.

Hvor: I luften mellom Warszawa og Praha.

Hvordan: Annenpiloten tok over uten problemer, og fraktet passasjerene trygt videre.

Hvorfor: Dette er situasjoner pilotene er godt trente for.

Når: Onsdag 15.februar 2012

Hvilken konsekvens: Tragisk konsekvens for kapteinen, men ingen konsekvenser for passasjerene. 

Viss vi oppsummerer denne artikkelen så passer den godt inn i "malen". Den linker også videre til en Tsjekkisk avis. Den har også gode muligheter til påfyll på artikkelen i bunnen, dersom det skulle komme til nye opplysninger.

Vurdering av nettsteder

Da er vi i gang med et nytt semester og DKL104. Mentalt starter det ikke helt før jeg har vert på første samling. Som første inntrykk av det stoffet som er lagt ut, så synes jeg at dette kan bli interessant. Starter så smått med en øvingsoppgave til temaet "design". Jeg har valgt meg ut to nettseder som jeg skal vurdere. Tenkte å gjøre dette litt todelt, ved å se på disse to nettstedene før og etter første samling. Kanskje ser jeg litt forskjellig på det? Eller ikke....
Første nettsted er: http://www.arngren.net/
De som kjenner meg blir nok ikke overrasket over akkurat dette valget :-) De selger elektronisk leketøy for små og store (gutter?) Her kan det kjøpes alt fra byggesett for å bygge ditt eget 2seters hellikopter, til alkotestere. (Uten sammenligning forøvrig).
Men her stopper min begeistring. Nettstedet bærer preg av å ikke vert gjennom endringer siden lenge før årtusen skiftet. Rett og slett rotete! Med farger og fonter som langt fra oser av kvalitet. Tror nok jeg hadde vert litt skeptisk til å legge igjen 400.000 kr for å kjøpe meg et helikopter.
Det andre nettstedet er: http://home.online.no/~dagegset/postkasser.cfm
Dette er en kar som tilbyr forskjellige egenproduserte artikler, som postkasser. Uten at jeg kjenner vedkommende, så har nettstedet en enkel utforming med mange gode bilder. Produktene ser fine ut og virker å være av god kvalitet. Rett og slett kunne dette være en jeg kunne tenke meg å handle julegaver av :-)
Så gjenstår det å se om mine vurderinger gjort på forhånd med lite og ingen kunnskap om webdesign har rot i virkeligheten når kunnskapen forhåpentligvis begynner å sige på :-)

Test av Blogger på mobilen

Blir dette innlegget lesbart tro...?
Innhold: Bare tull!!! :-)

Barneoppdragelse før og nå

Denne artikkelen gir oss et lite innblikk i hvordan vi har oppdratt barna våre fra etterkrigstiden, og frem til i dag. Endringer fra stram disiplin, til bortimot fri oppdragelse. Artikkelen gir oss en liten prøvesmak fra boken:om barnet.
Nå har ikke jeg lest boken, men når jeg leste artikkelen, så smilte jeg godt for meg selv i beskrivelsen av 70 og 80 tallet. Han er uten tvil inne på noe. Det har åpenbart vert en utvikling fra den gangen og til i dag. Om utviklingen har gått mot det bedre, kan nok helt sikkert diskuteres. Vi har utvilsomt godt mot mere medvirkning for barna. Har barna i så fall forutsetning til å ta avgjørelser som vi forventer at de skal gjøre? Og vil de egentlig ta disse dagligdagse avgjørelsene? 


I et femtitallshjem som dette, sa foreldre: «Du skal spise fisken din». 
I dag sier foreldre: «Spiser du fisk i dag, kan du få pizza i morgen».


Dette utsagnet kommer fra den siterte artikkelen ovenfor. Det sier igrunn veldig mye om endringene som har vert i dette tidsrommet. Jeg tror faktisk at vi lar barna forhandle for mye med oss foreldre. Vi har dratt medbestemmelse litt vel langt. Hvordan ender dette viss barna skal forhandle om alt de skal være med på i løpet av en dag? Viss vi drar dette over i klasserommet. Hvor lang tid brukes da på å forhandle om dagens gjøremål? En tredje klasse som skal forhandle om hvilken aktivitet de skal ha i gymmen, kan nok prestere å bruke halve timen på å mase seg til å få sparke fotball, eller å gå en tur i skogen. Mens den egentlige planen til læreren var at de skulle springe 60m. Nå setter jeg bevisst dette på spissen, for å poengtere hvor vi har havnet i dag. Jeg tror barna/de unge, vil ha tidlige grenser, og en forutsigbarhet, der de til en hver tid skal være med på å bestemme alt mulig. At de rett og slett kan få tid til å være barn, uten å måtte bestemme alt mulig. At de egentlig synes det er ok å få fisk til middag, og at de må være inne til kl 20:00 på en ukedag. At det faktisk er trygt å godt for de å få være barn uten å måtte forhandle. 

Cloud computing

I den senere tid har det vert en utvikling der nettbaserte løsninger har tatt over en del oppgaver som tidligere krevde store og tunge programmer. Og hva er så cloud computing? Det er et utrykk for å definere at det meste blir flyttet over på nettbaserte løsninger. Slik som Google Documents, picasa og dropbox. Og sikkert mange andre... Denne utviklingen har ført til at det ikke kreves så mye av det utstyret som brukes lokalt. Du trenger i praksis kun en oppdatert nettleser. Hvilken plattform du bruker (Mac, Windows eller Linux) har i praksis ikke så mye å bety.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har opplevd at elever ikke kan arbeide med en gitt oppgave fordi de mangler riktig software eller at filen er borte, slettet eller at pc`n har kræsja. Med nettbaserte løsninger vil et slikt problem være en saga blått.

Så hva er bakdelen med "cloud computing"...?  Egentlig ikke så mange, men du er avhengig av å være oppkoblet på nettet for at systemet skal virke. Du er altså avhengig av at infrastrukturen på skolen virker hele tiden. Dersom infrastrukturen er dårlig eller ustabil, vil ikke dette systemet virke særlig godt.

Skal man spå inn i fremtiden, så går utviklingen i retning av mere bruk av "skyene". Jeg ser store muligheter skolen kan utnytte her. Men det krever også at skolen har en infrastruktur som virker. På vår skole bruker vi mange nettbaserte løsninger som verktøy til daglig. Ikke alle er like raske funksjonelle som de burde. skolearena er et eksempel på dette. Et stort og tregt system for å føre fravær i tillegg til en del andre administrative oppgaver. Det er ikke mange som bruker det på den måten det er tenkt fordi det har blitt en "tidstyv". Hvorfor ikke lage en enkel "app" for føring av fravær? Blir for dumt å gå rundt med papir og blyant og føre inn i ettertid.

Andre kommersielle aktører som Google imponerer meg langt mere når det gjelder "cloud computing". Her har skolen store muligheter til å bruke et godt utviklet system. Jeg vil tør å påstå at de har det aller meste som skal til for å gi eleven god digital kompetanse. Siden vi snakker om en kommersiell aktør, så finnes det også her en del momenter man må ta høyde for. Som for eksempel: Hva er lurt å dele med andre? Hvordan forholde seg til reklamen?

For å konkludere: Så mener jeg at Cloud computing i skolen byr på mange stor muligheter, så fremt at infrastrukturen fungerer som den skal.

Digital danning

LK06 gir retningslinjer for bruk av digitale verkty i skulen. Søby, Erstad, Krumsvik
og Baltzersen definerer omgrepet digital kompetanse.
Er det skilnad i definisjonane deira, eller seier dei ein og same ting på ulike
måtar?
Kva meiner du omgrepet digital kompetanse må romme?


Det er nok et stort behov for å sette ord på hva som ligger bak uttrykket digital kompetanse. Akkurat for å presisere hva som blir forventet at man skal ha av kunnskap, og hva man skal kunne videreformidle til eleven. Det er fort gjort å bruke mange vanskelige ord på noe som igjen kan bli både tolket og feiltolket. Disse sier omtrent akkurat det samme, bare med litt forskjellige vinklinger og ord.

Uansett kor mange vanskelige ord og uttrykk man setter på dette, så kan man koke det ned til at vi som lærere skal gi eleven ei god digital danning. Og hva er nå det? :-)
Pc`n er i dag en vesentlig del av livet til de unge (og for så vidt "dei litt eldre unge"). Det er mange feller å gå i den digitale verden. Vi kan for eksempel nevne publisering av bilder ukritisk. Hva er fornuftig å dele med omverden av personlige opplysninger. Det skuler seg mange farer der ute. Akkurat som det er andre farer som lurer for de unge der ute i den store verden. Den 5. grunnleggende ferdigheten pålegger oss å integrere dette (LK06). Den skal ligge i verktøykassen vår som et verktøy som skal integreres som en naturlig del av de fagene som alt er i skolen. Vi har altså fått et nytt verktøy i verktøykassen vår som vi må lære oss å bruke. For så å lære elevene å bruke dette verktøyet. Det er i så måte likestilt med det å lese og skrive. I seg selv sier det at det er et meget tungtveiende mål. Personlig ser jeg at det blir veldig vanskelig å konkretisere dette. Vertfall hvor store krav som skal stilles på de forskjellige nivåene.
Tema jeg ser for meg må være med er: Lyd, bilde, tekstbehandling, regneark, sosialweb, presentasjoner og ikke minst en viss grunnleggende "systemforståelse" for hvordan en datamaskin og infrastrukturen rundt virker. Per i dag er det nok sosialweb som byr på den største utfordringen. Rett og slett fordi gapet mellom skole og fritid er så stort. Mange skoler tar avstand fra å ha noe med det å gjøre. Hvordan skal skolen da kunne lære dagens unge til å ferdes trygt på slike nettsted da?

Er læreren flaskehalsen?

Digital kompetanse er ferdigheter,
kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale
medier for læring og mestring i
kunnskapssamfunnet.
http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf

Kjenner meg ikke helt igjen i virkelighets beskrivelsene i denne rapporten. Kan nok være fordi den er fra 2005. Men den belyser mange viktige punkt. Selve definisjonen som jeg innleder dette innlegget med, oppsummerer igrunn det hele godt. Sitatet er for ordens skyld tatt fra denne ITU rapporten.


Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen
styringsdokumentene krever?


Så vil nok svaret på hvorfor det er slik variere litt etter hvem man spør, og på hvilket årstrinn. I den videregående skolen som jeg har erfaring fra, så er vi kommet meget langt. Vertfall er situasjonen slik på vår skole. Men det har vert en lang vei å gå.
Artikkelen fra Nrk, som er fra 2009. Belyser også dette. Det blir påstått at Videregående skole ligger langt forran i bruken av "IKT". Noe som også stemmer med mitt inntrykk. Det virker som at det største problemet ligger i barne og ungdomskolen. Hva er så årsaken til dette? Og er lærerne den største flaskehalsen? Og hvorfor er situasjonen så mye bedre i den videregående skolen? Slik jeg ser det så må man se på hva som har vert forskjellen i utviklingen. Her skjedde den største endringen med LK06, der det ble innført at alle elevene skulle ha egen bærbar pc. En prosess som ikke akkurat gikk smertefritt for seg, men vi har jaggu kommet langt! Største erfaringen den gangen var faktisk infrastrukturen. Det ble satset mye penger på pc til alle, men ingen hadde tenkt på hva de skulle brukes til. Hos oss var ikke lærerne flaskehalsen. De aller fleste synes det var spennende og interessant å jobbe med pc`n som et verktøy. Noe det har vert god kultur for siden den gangen. Men dersom man skal dra det ut fra den videregående skolen, eller over på andre fag-retninger enn elektro, så er nok virkeligheten en annen. Her er nok læreren den største flaskehalsen eller bremseklossen om du vil. Så kan man lese side opp og side ned med rapporter og meningsytringer. Jeg tror ikke lærerne på barne og ungdomsskole trinnet er noe dårligere enn på videregående. De har bare ikke fått de samme mulighetene som det vi har fått. De sliter fortsatt med de problemene vi hadde før LK06.  Man trenger da ikke å være rakettforsker for å skjønne at terskelen for en lærer i barne og ungdomskolen å ta i bruk data i undervisningen er høy. Spesielt viss vedkommende lærer også er noe utrygg på å bruke data i undervisningen. Her må det inn en liten Ole Brum: Jatakk begge deler. Kompetansen til læreren må opp, og skolene må få på plass en god nok infrastruktur. Det nytter ikke å ha skap med bærbare pcèr som må draes rundt fra rom til rom, eller datarom med mer eller mindre utrangerte datamaskiner, og en nettilgang (båndbredde) som er mindre enn en normal husstand har.
Så hvordan kommer man videre? Er lærerne virkelig den største  flaskehalsen?
Jeg mener de må se på hvordan de gjennomførte innføringen av bærbare pcèr i den videregående skolen, og lære av de feilene som ble gjort der. I tillegg til at man må øke kunnskapen til lærerne samtidig.

Facebook i skolen

Før du leser videre kan du med fordel lese denne artikkelen til Nrk. Den er enda et friskt pust i debatten om sosiale medier i skolen. Det skorter heller ikke på friske pust i kommentarfeltet under artikkelen. En god del av de er nok fra lærere som føler at de har blitt tråkket litt på tærne. Som vanlig så blir mange av innleggene litt for usaklige, og bærer preg av mangel på kunnskap om hverdagen i Norsk skole. Selv om Arne Krokan, etter min mening setter ting litt på spissen, så har han mange gode poeng. (Godt mulig han setter ting på spissen for å få frem poengene).
Om Facebook skal være "obligatorisk" i skolen, er muligens en helt annen diskusjon. Uansett hvordan vi snur og vender på det, så trenger lærerne i skolen å vite hva det er. Det vil si å kjenne til de mulighetene som finnes. Da tenker jeg på både bruk og misbruk. Digital mobbing blir bare mere og mere vanlig. Jeg tror at mye av løsningen her ligger i kunnskap. Dersom vi gir elevene god digital danning på skolen, så vil vi kunne stå bedre rustet i denne kampen.

De aller fleste som har bastante negative meninger om Facebook og andre sosiale medier, er vanligvis ikke en del av et slikt nettverk. Vi må faktisk følge med på hva som foregår i den digitale hverdagen til elevene. Samtidig kan vi ta det enda lenger. Vi kan utnytte de mulighetene internett og sosiale medier gir oss.

Sosiale medier i skolen

Kom over denne artikkelen i Teknofil. Må si at han har mange gode poenger da. Jeg tror mange barn og unge trenger en digital oppdragelse. Mange har en altfor ukritisk holdning til hva som blir publisert på FB. Uansett hvordan vi snur og vender på det, så har sosiale medier kommet for å bli. Det er også noe de aller fleste er nødt til å forholde seg til. Skolen kan ikke stå på sidelinjen å se på at den digitale utviklingen går forbi. Hvordan det skal gjøres, tenker jeg er en større debatt. Nå er det for så vidt åpninger i dagens læreplaner for å implementere sosiale medier. Problemet ligger nok mere på at kunnskapen ute hos lærerne som jobber i skolen er for dårlig. Jeg vil tør å påstå at det er mange som blir rundlurt av sine elever i klasserommet. 


http://www.teknofil.no/artikler/vil_ha_facebook_som_fag_paa_barneskolen/93035

Lærernes digitale skoledag

Artikkelen til Kjell Atle Halvorsen, som er førstelektor ved NTNU (program for lærerutdanning, hadde en kronikk i Adressa 15.12.2010. http://www.adressa.no/meninger/article1563958.ece
Den hadde tittelen: "lærerne prater og elevene surfer". Du kan nå med fordel lese denne artikkelen før du fortsetter å lese mitt innlegg.
Jeg har nå jobbet i videregående skole siden 2001. Siden den gangen har det vert en gedigen utvikling i skolen. Fra at vi den gangen hadde egne datarom med stasjonære maskiner, som hadde timeplanfestet bruk, eller de kunne bookes til de timene man trengte rommet. Den gangen hadde vi en ADSL linje som var mindre enn det vi i dag har hjemme. Unødvendig å fortelle at dette ble problematisk. Kort sagt mange lærere som var veldig frustrerte over situasjonen.
Hopper vi nå frem til da kunnskapsløftet ble innført, så kom også elev-pc`n inn i skolen. Og selvfølgelig en pc til hver av lærerne. Da uten at ADSL linjen ble nevneverdig oppgradert. Det ble et mareritt år innen IKT bruk på vår skole. Selvfølgelig skulle alle bruke Fronter og alt av fravær skulle føres direkte via nettet (Først Fronter, så Skolearena).
I dag er situasjonen litt annen. Alle har pc, og vi har en upåklagelig nettilgang. Nettverket på skolen er godt dimensjonert med fiberoptiske kabler både internt og ut i den store verden. Er alt fryd og gammen? Nei, det er da ikke det. Skolen har fått andre problemer. Mange har utpekt Facebook til den store synderen. Nå er det utvilsomt en "tidstyv" i klasserommet. Men er det egentlig hovedproblemet? Mange har siste årene gått inn for å stenge ute Facebook fra skolens nettverk. Teknisk sett en enkel sak, men løser det noe som helst? "Alle" har mobiler med internett tilkobling, og det går sport i å komme seg forbi sperringene via andre proxyservere, som i neste omgang drar mye annen dritt inn i nettet på skolen.
Det er her denne artikkelen til Kjell Atle Halvorsen har mange sannhetens ord i seg. Stikkordet er kunnskap. Mange lærere har meget dårlig kunnskap om bruk av IKT i skolen. Det er på mange måter en skandale at det ikke er bedre prioritert i lærerutdanningen. DKL burde være en obligatorisk del av lærerutdanningen, i steden for "valgfag" og ekstrautdanning for spesielt interesserte. -Slike som meg... Lærerne må ta tilbake den digitale makten i klasserommet!! For å oppnå dette må de øke sin kunnskap. Denne kunnskapen må settes i system, for å kunne øke lærerens digitale ferdigheter. I mange tilfeller blir lærere lurt trill rundt i den digitale verden. På vår skole har vi på mange måter kommet langt i denne prosessen, men det er takket være at de fleste lærere (på vår avdeling) har hatt en genuin interesse for å få dette til, og ikke en systematisk opplæring fra skolens side. Enkelte avdelinger henger nok litt etter i dette arbeidet. (Uten at jeg har spesielt stor dekning for en slik påstand)
Skal lærerne ta tilbake den digitale makten i klasserommet, så må de ha kunnskap. Kunnskap = Makt.

Skolekultur

"Kultur gir rammene - mulighetene, men også begrensningene - for pedagogisk arbeid." (Grøterud, M. og Nilsen, B. S (2001): 184). En kultur kan være utviklingsorientert, men den kan også vise motstand til endring. Om den generelle oppfatningen på en skole er at "det som fungerer greit, trenger vi ikke forandre på", vil det være vanskelig å komme med nye forslag til hvordan vi kan utvikle oss. Derimot vil det være enklere å forbedre læringsarbeidet vårt, dersom vi har en skolekultur som er åpen for å prøve ut nye metoder.

"Endring av skolekultur er ingen enkel prosess. Når "kodebryterne" tar initiativ, kommer "kodebevarene" på banen, og ofte har de sterke kort på hånden: De har vanene, rutinene og tradisjonen på sin side." (Grøterud, M. og Nilsen, B. S. 2001: 184) Det kan være vanskelig å gjøre endringer i en skolekultur. Det er dette krabbene i bøtten skal symbolisere. Dersom du som nyansatt i en skole ser behov for endringer og vil prøve ut dette i undervisning kan det være veldig vanskelig å gjennomføre fordi de andre ikke ser samme behovet som du, og dermed motsette seg endringene du foreslår. Her har vi parallellen til krabbene i bøtta. Dersom en av krabbene vil “opp til overflata”, så vil de andre krabbene effektivt dra deg ned igjen.

Bildet av bussen har også en symbolverdi. Det er like vanskelig å gjøre endringer i skolekulturen, som det er å bytte hjul på en buss i fart. Endring kan være vanskelig å få til i hverdagen, når alt går i ett. Noen velger gjerne kjente, trygge måter å arbeide på, fremfor å velge en ny arbeidsmetode som kan ta mer tid og skape mer kaos for læreren i “innkjøringsfasen”.

PILOT prosjektet
Prosjektets målsetting har vært: "Å få deltakende skoler til å utvikle de pedagogiske og organisatoriske muligheter bruk av IKT i opplæringen åpner for, og utvikle og spre ny kunnskap om dette."
http://www.ituarkiv.no/Prosjekter/t1001943024_4.html

I et blogginnlegg fra Lillegården kompetansesenter beskrives noe av problemstillingen. Her har vi også en del generell informasjon om skolekultur og utfordringer vi kan møte.
http://lillegarden.wordpress.com/2011/02/21/laererroller-og-skolekultur/
Skrevet av:Helge Solevåg og Mariann Våge Strømsnes
Bildene er tatt fra forelesningen 30/9 2011  (opphav utover dette er ukjent)